( + )

Vi skal til en avsidesliggende øy. Der truer en flokk med morderiske løshunder øyas befolkning. Nå gjelder det bare for øybefolkninga å forsøke å overleve så best de kan og prøve å komme seg bort fra øya så raskt de kan før det er for sent. Det eneste som er sikkert er at mange offer vil dø på veien etter å komme seg i sikkerhet, for her er ikke akkurat hunden menneskets beste venn lenger...

Filmen har en kul stemning hele veien. Filmen åpner som en standard skrekkfilm der alt virker rolig på overflaten, men vi som seere aner at det ligger noe mystisk under å ulmer som snart skal slippe løs galskapen. Og i denne filmen er det glupske og farlige hunder som coveret avslører ikke er kjæledyr lenger. Så kan vi bare gjette om hundene har rabies eller noe lignende som gjør dem så dødelige.

Alt starter med at en hest blir skremt av en gjeng hunder som forfølger hesten i skogkanten. Det er idyllisk stemning på havnen med solrikt vær, blå himmel med slørskyer og fiskeglade turister som er ute etter å feriere på stille og rolig vis. Vi skal til et lokalsamfunn der hytter lånes ute ved havet. Den lokale båten tar imot alle de reisende. Et forelsket foreldrepar bygger et hus på landstedet. Men idyllen og kysset deres Deres sønn finner en ihjelspist hest.

Det tar 15 minutter i filmen før vi ser den første rasende hunden. Den ser meget fryktinngytende ut og er litt av en 'bad ass' villhund i forhold til sjeferhunden som den ene familien har på hytta. Hundegalskapen føles noe påtatt, men synes filmen klarer akkurat å holde seg innenfor grensen før det bikker over til det tåpelige. Effektene er også gode og hundene fremstår som en stor trussell.

Vi får se mange scener der hundene teamer opp og får flere og flere med på laget. De snakker ikke, men kommuniserer likevel på et vis. Det gjør dem nesten enda skumlere enn om det hadde vært snakkende skapninger som representerte monstrene. Hundene opptrer i flokk og blir ganske farlige da de er mange. De fremstår som monsterne og skyr ingen midler for å bite andre mennesker og dyr. De hopper til og med gjennom glassruter.

Jeg hadde trodd at filmen skulle være en slags b-preget film, men den er overraskende vellaget. Regien er ved Robert Clouse, kjent for en rekke kampsportfilmer med stjerner som Bruce Lee og Jackie Chan. Han har klart å lage en helhetlig skrekkfilm som gjør sine saker overraskende bra ut i fra det simple manuset. Konseptet er dog veldig enkelt, men rendyrket. Liker også det aspektet med at naturen hevner seg på de lokale.

Filmen ser også gjennomført ut reint teknisk på de fleste plan. Fotoet er fint utført. Filmen er skutt med stativer med mye oversiktsbilder og stillestående foto med bare litt dreiing på kameraet. Scenene med hundene er bra utført og filmet fra fiffige kameravinkler som skaper illusjonen om veldig farlige hunder som er på ferde. Du får symforniorkestermusikk med kraftige strykere med stakkato noter som skaper spenningsdelen av themen sammen med den lyse og mer mytiske musikken skapt av de lysere strykerne.

Konklusjon
Alt i alt er dette en bra severdig film som er laget på en veldig enkel lest. Det blir både filmens styrke og svakhet på samme tid. Styrke fordi filmen er godt laget ut i fra sitt enkle konsept, og svakhet fordi den også blir litt for forutsigbar. Det gjør sikkert ikke så mye om du vet litt hva som kommer til å se om du liker slike filmer, men for dem som ikke gjør det, kan dette raskt bli litt ensformig.

Personlig likte jeg det filmen gav meg, selv om filmen føles noe strakt ut til tider. Men stemningen og effektene er gode og filmen får veldig mye ut av veldig lite. Selve hovedplottet er jo utrolig enkelt og kan fortelles på en setning, men spenningen kommer seg utover i filmen og den leverer en bra forestilling som holder til en sterk treer på terningen eller 6 av 10 i rating. Filmen kan føles noe undervurdert også, og kan lett bli litt av en joker for det rette filmpublikummet.