Siden før tiden begynte å telle har det det slynget seg rundt i universet i en bane så stor at dens eksistens er en hemmelighet i tid og rom. Men i de siste får årene av det 20 århundret, kommer den besøkende tilbake igjen. Jordens befolkning vil få en ekstra julegave dette året, i det jorden kommer inn halen til banen av kometen. Forskere forventet et stort lysshow ikke sett på Jorden på 65 millioner år. Jordboerne har samlet seg i gaten og venter spent på kometen. Men lite vet de om at denne begivenheten skal prege menneskets historie for all tid...

I det filmen åpner tenker jeg kanskje dette kommer til å bli en Julefilm. Men så tar filmen raskt en retning der julen ikke sitter i førersetet til fordel for ‘viktigere’ saker. Alle koser seg og det er feststemning på jorden før kometen kommer. Men kometshowet blir ikke helt som forventet. For alle som så kometen forsvinner plutselig sporløst og det er tomt i gatene. Noen blir også forvandlet til zombielignende vesener, imens noen heldige forblir mennesker. Zombiene er kult utført i filmen forhold til tid med bra sminke. Zombiene ser også ganske okei ut, men tåler ikke helt sammenligning med dagens Walking Dead-serie. Det som skiller seg litt ut denne gangen er at vi får servert snakkende zombier. Våre venner har også mareritt om zombier som kommer og tar dem på nattestid.

Elsker skikkelige 1980-tallsfilmer som strutter av alt årstallet hadde å by på av pastellfarger, rare hårsveiser og annet knask fra årtiet der jeg ble født. Det spilles også arkadevideospill til den store gullmedalje. Jentene har deilige og harry 80-tallskrøller. Filmmusikken er svært typisk som 1980-talls rockemusikk og med mye typisk popmusikk på lydsporet, selv om det ikke er de største slagerne som blir spilt i filmen. Du får dog hiten ‘Girls just wanna have fun’ i en shoppingsscene.

Du får et artig scenario der våre venner er tilsynelatende de eneste overlevende fra kometen. Digger scenene med de tomme gatene og den røde himmelen. Filmen er gjort alt annet enn dyster. Du får utrolig mye kule farger i filmen som skaper en positiv stemning opp i alt det mørke som egentlig foregår. Jeg synes det visuelle uttrykket på filmen faktisk er ganske vellykket utført. Det er langt mindre action i filmen enn jeg hadde forventet, men jeg depper ikke av den grunn. Det blir likevel noen slåsskamper, skuddvekslinger med automatvåpen og lignende. Scenene når jentene leker seg på kjøpesenteret når de blir jaget av kjøpesenterpersonalet,
er ganske kule utformet.

Forrige uke så jeg Miracle Mile som også er en annen film i samme gaten som dette. Og selv om de filmene er ganske så forskjellig så utstråler de den samme optimistiske ‘dysterheten’ som filmer fra 1980-tallet er full av med sterke pastellfarger og mye kul og herlig musikk fra perioden. Det er også litt romantikk i denne filmen også, som gjør dette akkurat passe skrudd til. Liker den nesten uvirkelige og drømmende atmosfæren i filmen. Dette skjer som følge av at verden blir totalt forandret over natten. Filmen har en tynn logikk, men likevel føles ting greit gjennomført og forklart på en måte som ikke så ille som mye annet innen samme sjanger. Det er alt fra hvorfor noen slipper unna kometen til hvor de skal begynne å lete etter noen manglende ungdomsjenter.

Konklusjon
Men selv om jeg liker mye med filmen så er den langt i fra perfekt. Til det har manuset og handlingen mye å gå på. Midtpartiet i filmen er noe langsomt og ikke like spennende, men det bygges opp mye rundt rollefigurene i dette segmentet, og det er ikke bare action som teller i en film. Liker dog apokalypsescenarioet godt, men det kunne med fordel vært enda bedre utnyttet i filmen. Noen ganger blir dette rett og slett for tamt, og det er det som gjør at filmen ikke hevder seg helt sammen med de store klassikerne i sjangeren. Men for å presisere, så er dette langt i fra dårlig og filmen har sine øyeblikk som gjør den mer enn bare godt severdig. Jeg lurer også litt på hvordan filmen vil ende, og akkurat slutten er en morsom ende på visa.