---

Ingress:

Vi skal tilbake og besøke Ray Breslin. Han leder et eliteteam av sikkerhetsspesialister som henter folk ut av verdens mest rømningssikre fengsler. Etter at hans beste agent, Shu Ren, blir kidnappet og forsvinner inn i det maksimumsikkerhetsfengselet Hades. Fengselet er helt datastyrt og forandrer stadig form. Rays oppgave blir å finne en vei inn og en vei ut av fengselet, begge deler er litt av et kunststykke og særlig om man skal komme fra det med livet i behold...

Anmeldelse:

Jeg likte første film ganske så godt, derfor tenkte jeg at jeg skulle se hva som lå i oppfølgeren også. Det første som møter meg er en b-film med et utrolig dårlig manus med masse momenter som knapt henger på greip, reint logisk sett. Det blir også en mengde teknologisk babbel som ikke leder noe vei annet enn å forsøke å villede oss til å tro at filmen er kulere enn det den virkelig er. Som i første film, begynner filmen langt roligere enn forventet, men dette føles igrunnen enda roligere og mer nedtonet enn i første omgang. Av nye momenter får du en viss porsjon nerdete problemløsning og samt en del kampsportaction med på kjøpet.

Føler heller ikke at Stallone får nok skjermtid i filmen. Og det er kinesiske Huang Xiaoming som er den virkelige hovedrollen i filmen. Han spiller en tøffing som er Ray Breslins valgte arving. Rollefiguren hans Shu Ren, er fanget i et høyteknologisk fengsel sammen med sin fetter og kollega Luke, sammen prøver de å finne ut hvordan de skiftende kubellignende nivåene i fengselet er strukturert for å komme seg ut. Filmen har en meget tander fremdrift som treger ned filmen. Det gjør at den nærmest kveler all action som kommer opp. Stallones stemme er mer fremtredende for Shu Ren inne i fengselet, imens han visualiserer ting i hodet sitt.

Filmen er regissert av b-filmmakeren Steven C. Miller. Han har før denne filmen blant annet laget to filmer med actionstjernen Bruce Willis. Her får han jobbe med Sylvester Stallone, som er tilbake i rollen som Ray Breslin. Denne gangen er dog ikke Arnold Schwarzenegger med på laget. Han hadde vel magefølelsen for å finne bedre prosjekter enn dette å bruke tiden sin på, men istedet får du servert en annen muskelbunt i wrestleren, Dave Bautista, bedre kjent som Drax fra Guardians of the Galaxy-filmene. Du får også oppleve 50 Cent i en rolle i filmen som Hummer Hush.

Filmen ser dog helt ok ut, reint visuelt sett. Det blir mye mørke i fengselet, og en del uskarphet i bildet, men så får vi flekker av neonfarger som lyser opp tilværelsen igjen. Du får en mengde elektronisk stemningsmusikk som er litt småkul, men som ikke klarer å redde filmen alene. Effektene er heller ikke de aller beste, med slette dataeffekter som ser ut som de begynner å dra på årene allerede.

Konklusjon
Dette var en meget tam og seig actionfilm i b-segementet. Historien blir nærmest aldri særlig spennende, selv om du får en tvist eller to som overrasker litt. Jeg hadde trodd at det skumle datastyrte fengselet skulle være kulere, men dette gikk for sakte frem og samtidig ikke klarte å skape noe særlig karakter i hverken rollefigurer eller hvordan miljøet i fengselet fungerer. Liker ikke actionfilmer som minner mer om dårlige dramafilmer, og dette er definitivt en slik film. Jeg var skuffet over at filmen ikke klarte å holde intensiteten oppe og det du får blir redusert til et minimumsspekket stykke underholdning. Dette blir så traust at du knapt gidder å bry deg om hva som skjer, og filmen mangler driv nærmest hele veien og hadde ikke en bedre siste halvdel som i første film.