( + )

Den unge d'Artagnan ankommer Paris kun iført et godt stykke pågangsmot, dristighet og sverdfekteegenskaper han har lært av sin far. Han ønsker å bli en av kongs egne musketer. Men bylivet begynner ikke lovende for den unge sverdsvingeren. Først finner han seg fornærmet, slått ut og ranet av Comte de Rochefort, en agent av kardinal Richelieu, og som om ikke det var nok kommer han i konflikt med tre musketerer, Athos , Porthos og Aramis, som hver utfordrer ham til en duell for en utilsiktet fornærmelse. Da den første av disse duellene er i ferd med å begynne, kommer Jussac med fem ekstra sverdmenn fra kardinal Richelieu vakter. D'Artagnan går sammen med musketerene i den påfølgende gatekampen og blir deres allierte i opposisjon til kardinal, som ønsker å øke sin allerede betydelige makt over kongen, Louis XIII. D'Artagnan innleder også en affære med sin utleiers kone, Constance Bonacieux, som er klesmaker for dronning Anne av Østerrike. Det er duket for litt av et drama med de tre muskiterene og d'Artagnan i sentrum for begivenhetene...

Filmen er bygget på romanen utgitt i 1844, med samme navn som filmen, av den franske forfatteren Alexandre Dumas. Filmen skal angivelig holde seg tett til handlingen i romanen, men legger også til en del humor mellom linjene. Humoren kommer også med en god porsjon slapstickhumor, med lette humorpoengene som gjør dette til en grunnere stykke underholdning som ikke er ment å bli tatt for seriøst, annet enn reint filmteknisk. Det blir også litt tid til litt romantikk mellom filmens unge sverdsvinger og den pene og yndige Faye Dunaway som var en stor skjønnhet på tiden filmen ble laget. Med dette lå mye på plass for at dette skulle bli en storfilm, og det ble det også, noe som resulterte i at filmen fikk en oppfølger allerede året etter at filmen nådde kinoene.

Filmen er regissert av Richard Lester, som er best kjent for Beatlesfilmen A Hard Day's Night fra 1964. Han har skapt en bra film som har mye godt håndverk i seg. Blant annet er klippingen lovende utført og er godt assistert av forskjellig type kameraføring med mye stillestående kameraer på stativer og vogner og samt noe zooming og kjapp dreiing av kameraet i enkelte actionsekvenser. Musikken er også lystig og tidsriktig med symfoniorkester og diverse andre instrumenter på settet. Mye av musikken er gjort i eventyrlig og ganske royal stil.

De tre musketerer er fotografert av David Watkin som hadde øye for detaljer fra perioden han skulle portrettere. Det er flere lange og kule tagninger med masse som skjer i bildet. Kostymene er bra forseggjorte og innspillingsstedene er meget flotte og gjør mye av filmen kul å se. Fargespillet er flott i bildet med kostymene og scenografien i skjønn harmoni og er gjennomført på en måte som liver opp inntrykket av filmen.

Filmen begynner å dra på årene, men likevel viser filmen seg fremdeles som en underholdende forestilling. Det blir mange kule sverdkamper for sin tid. På det punktet er filmen god, men kampene er ikke dog ikke like godt koreografert som dagens slåsskamper på film, uten at det setter noen demper på stemningen. Kampscenene ble koreografert av mestersverdmannen William Hobbs og han gjør en utmerket jobb for å få frem både humor, action og dramatikk i slåssingen med de dyktige sverdsvingene musketerene.

Konklusjon
Filmen er bra laget, men man merker at dette har vært en storfilm, men filmen er ikke like episk som da den ble laget. Til det er mye blitt bedre med årene. Regnet er for eksempel fake og bare foran linsen på kameraet. Men det er likevel vanskelig å ikke like denne filmen med den velkjente og klassiske historien som har fascinert mange i over hundre år. Liker også de mange tidsriktige detaljene i filmen, som dårlige takstein og annet som er med på å skape en detaljdybde som støtte til handlingen. Ellers er også kjente skuespillerprofiler som Richard Chamberlaine og Charlton Heston med på å forme filmen og tilegne den storslagenhet som en real popcornfilm alla 1973. Jeg har sett noen filmatiseringer av De tre musketerer, men dette var jammen meg bra levert, likevel er det noe som mangler for at dette skal gå hen som en av de store klassikerne i sjangeren, men en ting skal filmen ha: Den er meget underholdende!