|
Anmeldelse av Svik - Film (2009)
|
Film: Svik (2009)
Kategori: Krig, Thriller
Land: Norge
Regi: Håkon Gundersen
Spilletid: 103 min
Datoer:
| 2009-10-09 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 2.1 av 6Keyword:
Krig
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (29 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Annerledes krigsfilm
Publisert: [ 5. Oktober 2009 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Vi er i Oslo under den tyske okkupasjonen i 1943. På Club Havana vanker norske forretningsmenn og krigshissere sammen med tyske SS-offiserer. Her holder også vakre og eventyrlystne kvinner til, og ikke minst nattklubbsangerinnen Eva Karlsen. Hun forholder seg til både motstandsbevegelsen og tyske svartebørshandlere, og dermed skjuler hun også mer enn okkupasjonsmakten og krigsprofitørene er klar over. Sammen med Gestapo-sjefen og Club Havanas innehaver Tor, virvles hun inn i en farlig verden hvor ingen kan stole på hverandre. |
|||
|
Anmeldelse: ’Svik’ er Håkon Gundersens debutfilm som regissør. Helt sentralt i filmen står ikke handlingsmettet og actionpreget handling, noe som ofte er tilfellet i krigsfilmer. Nei, her er det enkeltkarakterene og deres relasjoner i det krigsokkuperte Norge som er det sentrale og viktige. Vi blir altså fortalt en i stor grad annerledes krigshistorie, om folkene bak alle de synlige materielle skadene, eksplosjonene og de fysiske skadene og sabotasjene. At en kan lage film om krig uten å ty til de største effektene og krigsslagene er vel og bra, det er nemlig mang en ukjent stemme fra krigens dager som fortjener å bli hørt, deriblant alle dem som jobbet ”på gulvet” og bak kulissene for alt det vi kjenner til fra før. Rent filmatisk fremstår ’Svik’ ganske så troverdig og lekkert, med tidsriktige og godt i øynefallende rekvisitter, kjøretøy, og klær. Spesielt de duse og gammeldagse fargene og filteret som er brukt gjør historien og tiden filmen forteller om godt. Rent skuespillermessig er det jevnt over gode prestasjoner, inkludert Lene Nystrøm. Hennes karakter redder hele filmen fra å bli en eneste lang og grå krigsdialog mellom historiens mange mannlige karakterer og trøtte tempo. Problemet til dette krigsportrettet er nemlig, ironisk nok, nettopp mangelen på action, handling og tempo. Nærmere 95 prosent av filmens hele lengde består av dialog etter dialog, og å lure på hvem som er mot hvem eller hvem som sviker hvem. Dette kunne for så vidt vært interessant og spennende nok, hadde det bare ikke vært for at det stort sett er dette det går i, hele filmen igjennom. Til tider meget bra stemningssatt med orkestermusikk, blir vi gang på gang lurt til å tro at det kommer en overraskelse eller spenningstopp. Man sitter nærmest og skriker etter overraskende tvister og spennende forandringer i fortellertempoet, men forgjeves, det skjer nesten aldri. Det hele tar seg imidlertid godt opp på slutten, men hvorfor ikke spytte inn slikt også tidligere?! Det er derfor en aldri så liten skam at rollene til blant annet Lene Nystrøm og Ingrid Bolsø Berdal, som for øvrig er det mest spennende i ’Svik’, ikke får større spillerom langt tidligere enn det de gjør. Slik det ferdige resultatet fremstår blir det nemlig litt for mye selvhøytidelige menn i dress og uniform som hele tiden snakker. Portrettet av folkene som jobbet både mot og for landet vårt, blant annet igjennom dobbeltroller og svik, er til en viss grad interessant. Det er helt tydelig en engasjert regissør i Gundersen i forhold til tema og emne, men som filmfortelling er dette dessverre for innviklet og fortellermessig for flatt til å bli alt for engasjerende og spennende. |
|||
