---

Terningkast:


Ingress:

Johanne er 30 år og singel. Det er første søndag i advent og hele familien er samlet hos foreldrene til middag. Hun har ikke plass til voksenplass ved bordet før hun har fått seg en kjæreste. Det er der problemet ligger, og hun begynner å føle seg litt utenfor i familie og vennepraten som går i barn, melkespreng, sex, tidsklemma og så videre. Og som den idioten hun er så sier hun at hun har fått seg kjæreste. For å forstå det hele får vi hele historien om alt som skjer fra første desember da det hele begynner og vi følger Johanne i hele juletiden frem til den store julefinalen der hun prøver å få seg kjæreste innen disse 24 dagene...

Anmeldelse:

Har alltid hatt litt sansen for Ida Elise Broch, hun virker så oppriktig og ekte i sitt skuespill. Så har hun et veldig pent og flott vesen som det er lett å identifisere seg med for mange som har passert 30 og ikke har funnet kjæresten. Karakteren hennes jobber også i helsevesenet, som gjør henne enda mer i retning av et flott forbilde.

På jobben er det også slik at de single og barnløse må holde hjulene i gang. Og Johanne har kanskje noe på gang med en av legene som hun skal jobbe med på julaften. Med andre ord danner Broch et bra både blikkfang og proff midtpunkt i serien. Det er også mange kjente fjes innom denne produksjonen. Det er alt fra Hege Schøyen, Dennis Storhøi, Anette Hoff til Gabrielle Leithaug og Stian Blipp.

Dette er en orignalserie fra Netflix, og det kuleste av alt er at dette foregår på norsk. Serien er ganske hjertevarm og sjarmfull på en morsom og fin måte. Synes serien treffer bra på mye den forsøker seg på. Det gjør at episodene flyr og du føler du er i godt lag. Særlig med en så interessant og søt hovedperson som det Ida Elise Broch er og i samspill med Gabrielle Leithaug som sin bestevenninne blir dette bare gjennomført friskt. Men serien er best i første halvdel, der alt flyter svært bra og med humor og driv, men så skjer det noe som gjør at serien begynner å gå mer tom og forsvinner litt mer i mengden.

Serien handler en del om dating. Speeddatesekvensene er ganske moro med mange norske komikere og skuespillere i de små rollene der. Det samme gjelder de mange datesekvensene der hovedpersonen møter mange gutter som fører samtalene på egenhånd og ikke involverer henne i seansen. Og serien viser at det alltid er noe som ikke gjør gresset grønnere på den andre siden av datingen. Det er god energi i utelivsscenene også og med en grei realisme opp i det hele. Liker også problematiseringen i materialet rundt når 30 år gamle kvinner dater. Det er mye kult og aktuelt innhold i serien i så måte, selv om det hele føles litt typisk til tider.

Regien er ved den norske regissøren Per-Olav Sørensen, som har involvert seg i store norske produksjoner som Kampen om tungtvannet, Halvbroren og Nobel. Han er mer enn kapabel til å lande denne serien for Netflix også. Det er også et flott preg på serien som føles både koselig, trist og moro om hverandre. Musikken er også med på laget. Liker også at serien gir deg den rette julestemningen som vi er vant med her i lille Norge med snøføre og hjemmejul. Dette er litt lunt og hjemmekoselig i en fin adventserie for unge og eldre.

Konklusjon
Hadde serien vært like god hele veien, hadde dette lett stått til en femmer på terningen. Julestemningen er det i alle fall ingenting å si på i serien og dette er også ganske bra severdig i den tiden du bruker på serien. Med andre ord er dette en fin serie i adventstiden, selv om serien ikke er original nok til å holde hele veien til målet. Men serien har en del koselige og roamntiske øyeblikk. Serien har også en bra lokasjon med vakre Røros som blikkfang for handlingen. Men alt i alt var ikke dette så ille og en serie som gir deg den rette norske førjulstemningen og i siste episode skrues det enda mer på med lys og den rette jualftenfreden. Synes også enden på visen er litt for søtladet og med en slutt som irriterer litt. Det gjør at serien føles litt ujevn, men en finfin firer på terningen er det bra å premiere ‘Hjem til jul’ med.