Vi skal til en amerikansk familie som skal feire jul sammen. Familien samler fire generasjoner Coopers. Men julekvelden blir ikke som forventet da en rekke uventede gjester og merkelige hendelser kvelden på hodet. Det gjør at familien går mot en gledelig gjenoppdagelse av familiebånd og kjærlighetens magi...

Du får presentert en julefilm, men langt i fra noen klassisk og tradisjonell en i så måte. Du får noe julepynt innimellom, men det er ikke så fremtredende som du ønsker. Det er i alle fall snø i bakgrunnen hele veien her. Musikken er heller ikke særlig julete og føles ikke ut som den passer helt inn i filmen. Filmen føles veldig som den har mer indiefilmpreg over seg enn å være julete. Det eneste som gjør filmen julete er at den foregår i julen, og det er også en del snakk om jul og feiring av jul, men julekosen kommer rett og slett ikke frem, i alle fall ikke den første timen. Riktignok kommer filmen mer inn på et mer riktig julespor mer inn i filmen når julen for alvor begynner.

Det blir dette mer fokus på drama i filmen, og selv om dette skal være en komedie også, så er ikke filmen særlig vellykket komisk sett. Humoren skinner rett og slett ikke igjennom skydekket. Jeg synes også filmen mangler litt varme. Bildet er litt kaldt, grått og sterilt. Filmen klarer aldri helt å engasjere meg. Den er liksom litt traust og kjedelig i lengden. Jeg klarer ikke å leve meg inn i noen av rollefigurene og hva de foretar seg. Ikke bryr jeg meg nevneverdig om manuset og historien som fortelles heller. Men føler heldigvis at filmen snur litt rundt halvveis, da begynte jeg å bli mer med på det filmen forsøker å gi meg.

Filmen er på ingen måte bra skrudd sammen og bildekomposisjonene er veldig lite spenstige og alt ser veldig gjennomsnittlig ut til en hver tid på en måte som ikke får meg til å rynke på øyenbrynet en gang. Kameraet er håndholdt og filmskaperne forsøker å fange en stemning i filmen, og de lykkes mer og mer utover i filmen, og da snur litt av min slakterføringer for filmen. Filmen føles litt alternativ til tider og det er dessverre ikke bare positivt, men du får mer følelsen for filmen litt etter halvveis.

Regissør Jessie Nelson har med andre ord ikke truffet blink med denne filmen, da gjorde hun sakene sine langt bedre med ‘I Am Sam’ fra 2001. Skuespillet er greit, men det er ingen vinner blant skuespillerne. Filmen har overraskende mye store navn på blokka som John Goodman, Diane Keaton, Ed Helms, Amanda Seyfried og Marisa Tomei. Men til tross for stjernefaktoren, så får ikke filmen mye ut av dem. Ingen av stjernene klarer å sette sitt preg på alt og får ikke filmen til å skinne.

Konklusjon
Filmen er langt i fra slik jeg hadde håpet på. Til det er dette alt for middelmådig og en film helt uten nerve og den når ikke helt ut til oss publikummere. Men selv om filmen aldri føles som en toppfilm er det noe underholdning igjen i serken. Likevel må jeg innrømme at jeg ble litt skuffet med tanke på alle de flotte skuespillerne som er en del av moroa. Julestemningen kommer seg mot slutten og det redder litt av inntrykket, men var ikke særlig fan av filmfortellingen rundt det hele. Men alt i alt en grei film som har en søtladet moral mot slutten som passer litt mer inn med det mer typiske julete budskapet som vi liker å få servert.