Vi følger John Wintergreen som er en kortvokst politikonstabel på motorsykkel. Han jobber på\ veiene i Arizona og drømmer om å bli etterforsker i mordavsnittet. Han er svært ærlig og og ærgjerrig i sitt arbeid. Det gjør at han stiger i gradene og får jobbe som etterforsker for inspektør Narve Poole, som er hans store forbilde. Men når John lærer Poole å kjenne og oppdager den kynismen og brutaliteten som preger lederen, begynner han å tenke igjennom jobben og om dette virkelig er drømmen hans...

Alt begynner på en meget mørk måte der vi får se en person som iscenesetter et selvmord på en allerede død mann imens han steiker koteletter i en steikepanne. Vi får deretter en sexscene der vi ikke får se så mye annet enn at vi skjønner hva som foregår. Med denne litt kryptiske begynnelsen setter filmen straks fart og ting blir straks klarere og klarere. Det viser seg nemlig at alt har sin forklaring og at ting ikke er så mørkt som du skulle tro.

Filmen har noen kule scener i begynnelsen og er veldig lite avslørende i fotostilen. Særlig i begynnelsen. Det blir det mye kule fotomontasjer av med mye nærbilder og heftig mange små klipp satt sammen som skaper en helhetlig beskrivelse av hva vi får se på en kul måte. Det blir også mange andre fete scener i filmen som en politimann på motorsykkel som forfølger et par i en cabriolet der veien humper mye opp og ned i terrenget langt ute i ødemarken. Dette minner litt om en Dirty Harry-film til tider.

Regien er ved multitalentet James William Guercio, som var både plateprodusent, musiker, låtskriver og med i bandet til The Beach Boys en periode. Han viser også at han kan lage god film og dette er et utmerket eksempel på det. For filmen er temmelig gjennomført i alle ledd med kul visuell stil med masse detaljer i bildet og fiffig kamerabruk. Det skal også nevnes at filmen ble nominert til Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes i 1973 og hovedrolleinnehaver Robert Blake ble nominert til Golden Globe i 1974. Nick Nolte hadde også en av sine første spillefilmroller i filmen som hippie. Med andre ord har filmen åpenbart en del kvaliteter med seg.

Det er noe med disse filmene fra sent på 1960-tallet og tidlig på 1970-tallet. Det er en helt egen magisk tid som avlet fram mye god film. Liker atmosfæren på landeveien med motorsykkelpolitiet i fri dressur, og Electra Glide i tittelen er et navn på en motorsykkel (Harley-Davidson Electra Glide) som gjør tittelen litt klarere. Noe i filmen minner en del om Easy Rider, som er en kultfilm film fra et par år tidligere, som også ‘Electra Glide in Blue’ har en del referanser til. Liker også konsertinnslagene i filmen som er meget rocka og kule med stor groove og funky tendenser. Ellers er det ikke mye musikk i filmen og det du hører er det samme som de i filmen hører.

Konklusjon
På coveret ser dette nesten ut som en b-film som kunne vært med Bud Spencer og Terrence Hill, men under panseret skjuler det seg en film i en helt annen liga. Jeg elsket ‘Electra Glide in Blue’. Det er en film jeg ikke hadde hørt om, som var en veldig gledelig overraskelse. Undertegnede satt stor pris på filmen, som skiller seg bra ut i mengden på en rekke punkter. Liker også hovedrollefiguren som er meget forsiktig, men som ikke er redd å si fra om han føler han har rett eller noen er urettferdig behandlet. Det skaper rollefiguren en ekstra dimensjon at han er så sannferdig og opptatt av å gjøre det rette. Det er også mange fine landskapsbilder som minner om dem vi får i westernfilmer. Slutten er også meget spesiell og gjør stort inntrykk på meg. Med andre ord er dette en glemt skatt av en film, som bør børstes støv av om du liker gromfilmer fra 70-tallet.