Etter at et barn forsvinner i en tysk by, blir det stor oppstandelse når en barnemorder går løs. Alle lurer på hvem morderen er, men barnemorderen selv har to forskjellige personligheter og terroriserer byen i mange måneder uten at politiet klarer å avsløre ham. Det fører til at byens underverden iverksetter sin egen systematiske jakt på morderen. De er hele tiden to skritt foran politiet...

Filmen begynner med barnelek i en bakgård. De voksne kjefter på barna, men så begynner ting å skje. Barna lager mye leven, og den stillheten som oppstår når barnet ikke er å høre, er svært sterk i filmen. Scenene som beskriver dette, med tomme trappeoppganger og baller som ruller på en forlatt plenflekk med total stillhet, er mesterlig gjennomført. Filmen er stilfullt utført i sorthvitt i herlig film-noir-stil.

Tidlig i filmen blir vi presentert for Hans Beckert. Han er en mann med to identiteter. Beckert blir portrettert av Peter Lorre som spiller utrolig gjennomført som den smårunde mannen med hatt. Til vanlig er Beckert ganske harmløs, men innimellom får han en gal manns uttrykk i de utstikkende øynene og ufrivillig myrder småbarn. Du får til og med en del magiske plystringssekevenser av Edvard Griegs Dovregubbens hall i det morderen er på ‘oppdrag’.

Filmen er meget flott skapt i alle ledd, i alt fra skuespill til utsøkt filmteknikk. Fotoarbeidet i filmen er meget stilfult gjennomført. Filmen er laget med stillestående kameraer som skaper en ryddig og flott ramme for all fotoarbeidet med flere kameravinkler og klipp mellom dem i en glidende klipperytme uten å klippe for for ofte. I mange scener er det også brukt klipp fra forskjellige steder som det veksles mellom for å skape en mer rik helhet i filmen. Liker også hvordan vi får se morderen underveis i filmen samtidig som saken forsøkes løst i kryssklipping og med etterforskernes stemmer opp på det hele.

Alt er regissert av Fritz Lang, som var en stor filmskaper og undertegnede digger hans store mesterverk Metropolis. Men det er virkelig stor forskjell på Metropolis og M i utførelse. Men i denne filmen viser også Lang at han kan lage en eksepsjonell lydfilm på en troverdig og overbevisende måte. Liker også hvordan filmen fremstilles med lyd, men uten å overdrive og overforklare det som skjer med ord. Med andre ord kan man si at filmen er sparsom med bruk av lyd i filmen og lyden blir heller brukt på et genialt vis for å få frem det som skjer på en fiffig og smart måte.

Konklusjon
Er imponert over hvor godt driv det er i filmen og hvor bra den er skrudd sammen og hvor interessant alt innholdet presenteres. Jeg hadde virkelig ikke trodd at filmen skulle ha så mye storhet og kulhet i seg og filmen føles langt nyere enn du skulle tro. M er med andre ord fortsatt i stand til å forbløffe og sjokkere på en måte jeg ikke trodde var mulig fra en film som begynner å nærme seg 100 år gammel.

Jeg nærmest elsket denne filmen. Den er bare så helhetlig og topp kunstnerisk, vakkert og klassisk skildret og filmskaperen bruker filmmediet til det fulle. Scenene da morderen blir tegnet M på jakken sin og noen menn fra underverdenen begynner jakten på å ta ham med plystring og taktisk plassering, er skikkelig spenstig og utrolig stilig skapt. Det er flere slike mesterlige scener i filmen og jeg kjenner jeg blir imponert inni meg av å se en så gjennomført film. Har også forstått at filmen speilet litt av samtiden i Tyskland før Hitler tok makten og det er noe litt mørkt og tidvis eggende over settingen i filmen i kampen mellom det gode og det onde.