Vi følger Josie, hun er en ung korrekturleser i Chicago Sun Times som drømmer om å slå gjennom som journalist. Hun er en kreativ sjel, men blir ofte brukt i det medarbeidere stjeler hennes ideer og tar æren for dem. Men en dag får Josie en stor sjanse hun ikke kan si nei til. Redaktøren vil nemlig at hun skal skrive om den lokale videregående skolen. Hun skal infiltrere skolen og signere seg opp som elev på skolen. Men det blir litt av en overgang for Josie, som alltid har vært nerden på sin skole, og her skal hun skrive om alt annet enn det. Og alt går over styr da Josie begynner å bli svært populær på skolen og henger med de ‘kule’. Underveis i dette oppdraget begynner Josie virkelig å blomstre og det setter fyr på selv kjærlighetslivet til den kommende journalisten...

Det er moro hvordan Hollywood liker å plassere pene og søte unge kvinner i rollen som det som skal representere gjennomsnittlige jenter. Og selvsagt er det også disse jentene som skal blomstre og bli om til drømmedame. Ja, dette er en slik film. Tittelen på filmen er også ganske jomfrunalsk, og det er mange der ute som er i samme situasjon som denne hovedpersonen, men Drew Barrymore var kanskje ikke så troverdig i denne rollen. Vel er hun jo veldig søt da, og det teller for noe. Heldigvis aksepterer man Barrymore mer underveis i filmen.

Filmen begynner litt rolig. Noen av rollefigurene er veldig skrudd til og virker direkte unaturlig. Men på den annen side er det jo litt vanlig i slike komedier. Men jeg reagerte litt mer på dette i begynnelsen der humoren ikke var så fremtredende. Men så kommer komedien mer og mer på banen utover i filmen og da begynner jeg å senke skuldrene. Første typiske scenen er da Drew Barrymores rollefigur skal fortelle om seg selv og blir distrahert av at drømmegutten kommer inn i klassen og det gjør at hun bare snakker babbel.

Synes også at Drew Barrymores rollefigur er alt for ‘jålet til’ i humorens tjeneste, særlig når hun skal spille en som later som om hun er 17 år. Handlingen blir også deretter: ‘Hun spiser hasjkake på best og blir bokstavelig talt stemplet som Looser i panna’. Vi får også noen tilbakeblikk fra da Josie selv gikk på videregående. Da var hun nerd og svært lite populær blant kremen. Den hjerterå scenen når drømmegutten, Billy, skal plukke henne opp til Prom og ender opp med å ditche henne på verst tenkelig vis, viser dette på passende vis. Men nå får hun en ny sjanse til å vise hva som bor i henne, både som journalist og som elev. Dette handler om at Josie gjenopplever High School på en mye mer positiv måte enn hennes første gang. Det går alle mulige slags ville rykter om Josie, som gjør henne veldig populær og så kan du jo bare tenke deg alt som følger med dette. Der er det bare klisjeene som setter grenser...

Filmen driver også over i romantikk etterhvert, men det tar lang tid før filmen pensler seg inn på det sporet. Det blir flere pinlige øyeblikk underveis i Barrymores møte med umodne elever på videregeående skole. Vi skjønner også at det vil komme et oppgjør i filmen, når hun skal avslutte oppdraget sitt og avsløre hvem hun virkelig er. Og filmen har en del komiske poenger, men er langt i fra noen lattermaskin. Mange av poengene smiler man mer av enn å le. Et eksempel på morsomheter, utenom det helt typiske med å kle seg i bimboprinsesseklær er at det skal liksom være humor i at skolekorpset spiller thememusikken til animasjonsserien ‘The Simpsons’.

Konklusjon
Alt i alt føler jeg dette har mye å gå på for å imponere oss seere på de fleste plan. Filmen gir deg mer en passe positiv følelse heller enn å fremstå en vinnerkomedie. Det gjør at dette fremstår som veldig midt på treet. Liker dog moralen i filmen at man skal være grei og snill, og ikke strebe etter å bli populær for en hver pris. Det er viktigere å finne seg selv og sin plass i livet enn å late som om man er en man ikke kan stå inne for. Synes også at filmen bruker litt for lang tid på å pensle seg inn på romantikken og at den bruker litt for lite tid på dette, i alle fall forhold til hva man forventer av en slik ‘jentefilm’. Men filmen leverer greit og blir en film jeg tror en del som liker sjangeren vil sette greit pris på, men dette er jo veldig gjennomført ‘jentete’, og kanskje ikke så rart når det er skildret fra den kanten og mest sannsynlig laget for å innynde seg hos den kvinnelige garde.