| Logo
Anmeldelse av Rififi [ Du rififi chez les hommes ] - Film (1955)
Film: Du rififi chez les hommes (1955)
Aldersgrense: 18 år
Kategori: Kriminal, Thriller
Land: Frankrike
Regi: Jules Dassin
Spilletid: 120 min
Mediarating: 5.1 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (24 kritikker)



Anmeldelsen:

En komplett heistfilm!

Publisert: [ 19. Januar 2020 ]
Skrevet av: Pål Frostad

Terningkast:


Ingress:

Vi følger Tony i Jean Servais sin skikkelse, som kommer tilbake til Paris etter fem års fengsel. Her blir han overtalt til å ta en siste jobb, der byttet er ment å være juveler for over 200 millioner kroner. Kuppet finner sted i en gullsmedbutikk i Paris. Tony utfører kuppet med vennen Jo, som er en kjærlig familiefar, og Mario fra en italiensk platebutikk. De har også bruk for sikker kompetanse fra Italia, i herren Cesar, spilt av regissøren selv. Da gjenstår det det å se om de klarer å gjennomføre ranet og komme seg unna med juvelene i behold. Det er mye som står på spill for de frekke ranerne...

Anmeldelse:

Det er en del tøffe, seksualiserte og brutale scener i denne gjennomførte marcho filmen. Du får blant annet se scenen da en av hovedpersonene straffer kona si med et bilde som han pisker henne med. En annen av de som skal rane er med i en munter og frekk badekarscene der hans kjæreste vasker ham og han skvetter vann på henne og litt fysisk med henne så nesten puppene spretter ut av den lille toppen hennes. Filmen er meget kult fremført med sensuelle sangnummere med flotte kvinner med medfølgende skyggeteater med en kvinne med avslørende former og en mann i dress. Og alle disse scenene er gjennomført før selve ranet og beskriver godt hvilke folk du har å gjøre med.

Dette er en heistfilm noe utenom det vanlige. Spaningssekvensene og forberedelsene til ranet er meget stilfullt gjennomført. Akkurat disse scenene gir mye kulhet tilbake til filmen. Det er flere spennende scener der ranerne forsøker å finne ut av hvordan de skal utmanøvrere den avanserte alarmen i gullsmedbutikken. Også selve ranet er meget skildret med sitrende spenning og masse smarte manøvre og trekk for å gjennomføre ranet. Og det at selve ranet er utført uten replikker og uten musikk er svært effektfullt og skaper en nærmest perfekt atmosfære rundt ranet som taler for seg selv.

Jules Dassin var en amerikansk regissør som ble svartelistet i Hollywood etter at han ble fremstilt som kommunistsympatisør under den kalde krigen. Dette var hans første film utenfor Hollywood, etter at han flyttet til Frankrike og for en film. Alt er filmet med et stillestående kamera med stødig stativføring. Filmen er mesterlig laget og føles svært tilfredsstillende å se som en skikkelig klassiker av de sjeldne. Det er også en god del overraskelser som kommer til syne etter ranet. Det er mange av disse som gjør at filmen skiller seg ut i mengden. I så måte er dette en nærmest perfekt klassiker som føles som en av de kuleste og fiffige heistfilmene jeg har sett, og alt er gjennomført skapt i galant film-noir-stil. Filmen har i ettertid gitt inspirasjon til store regissører som både Quentin Tarantino og Stanley Kubrick.

Konklusjon
Alt i alt var dette en overraskende solid film i alle ledd. Slutten er også meget fiffig og siste distansen av filmen er et nærmest prikkfritt kappittel, som sammen med ranet som skrev seg inn i filmhistorien gjennom utsøkt filmskaping på øverste nivå. Med andre ord er dette en film jeg ikke kommer til å glemme på grunn av at nesten alt er gjennomført ned til minste detalj slik du ønsker at det skal være. Jeg er også svak for heistfilmer og dette er kanskje den beste i sitt slag, i alle fall en av de store eldre klassikerne.

Filmen kan beskrives som stilfull også med stort driv og en film som for sin tid oppleves som litt av et mesterverk og en film som bante vei for lignende filmer i ettertiden. Og det er også rart å se at en film med relativt lavt budsjett klarer å skape en så stor illusjon som dette, fordi dette lyser som et kunststykke av et filmprosjekt. Digger også de ordløse sekvensene som er filmens store styrke og der dette skiller seg mest ut i mengden. Du får servert en stor realisme opp i det hele med solid skuespill over hele linja.