Det er mange hovedrollefigurer, men ingen av disse skal forestille virkelige personer. Serieskaperne har heller latt seg inspirere av det de lærte under forarbeidet til serien, og skapt rollefigurene etter det. Disse inkluderer journalisten Anine, Anestesilege Anne Cathrine, Politibetjent Eivind, læreren Helga og den høyreekstreme bloggeren Mads. De fem hovedkarakterene blir gjennom arbeidet sitt involvert i hendelsene i Regjeringskvartalet og på Utøya...

Serien åpner med at daværende statsminister Jens Stoltenberg forteller om sommerleiren der mye gikk galt. Deretter går serien tilbake i tid til før tragedien startet. Det var en tid da Norge var verdens beste land å bo i og ikke noe galt kunne ramme oss.

Dette er laget med stor respekt for de rammede. Vi får blant annet aldri se Anders anders Behring Breivik i serien og han er alltid utenfor kamerabildet. Det første som skjer er at Anders får tilkjørt kunstgjødsel fra Felleskjøpet. I andre episode slippes selve bomben og så får vi mange historier rundt hvordan personer opplevde terroren på forskjellige steder.

TV-serien er delt inn i seks deler og er litt under tidmen lang. Manuset er basert på faktiske intervjuer rundt personer og hvordan de opplevde terroren og konsekevensene av den. Men hovedrollefigurene er fiktive og danner et vidt spekter som forteller om tragedien som rørte oss alle.

Serien er skapt av Sara Johnsen og Pål Sletaune, som henholdsvis er hovedforfatter og hovedregissør. Alt føles godt og ganske solid hele veien, men det er noen ganger er det noen forbedringspotensiale. Det er eksempelvis noen sleivspark mot politiet kan virke litt for krampaktige og annet lignende.

Det er laget både filmer og TV-serier av terrorhendelsen rundt 22. Juli, og hva er grunnen til at du skal se nettopp denne? Joda, dette er en helt unik måte å presenteres på i forhold til de andre filmene som beskriver mer av terroren og mindre av omstendighetene rundt og hvordan vi som folk opplevde det hele gjennom media og ellers ringvirkningene av det som skjedde.

Dette er blitt en helt annerledes serie enn man skulle trodd. Det er ikke så mye fokus på selve terrorhandlingen, men mer de tingene som utløste alt hatet, hvordan dette kunne være mulig og hvordan det påvirket oss. Det vil si at serien heller skildrer konsekvensene av terroren heller enn å vise selve tragedien, selv om serien på sterkt vis også indirekte sneier innom den biten. Alt er skildret slik det ser ut for folk.

Skuespillet er også jevnt over stødig, med noen få unntak der skuespillet føles litt for stivt og ikke naturlig nok. Inspirerende pianomusikk som bakgrunn i mange av scenene er også med å befeste det trygge og emosjonelle uttrykket i serien.

Alt føles som en solid dramaserie. Serien favner veldig bredt og forsøker å belyse alle sider rundt terroren rundt 22. juli. Serien er veldig lavmælt og med veldig mange rollefigurer som står i sentrum. Serien har mange sterke scener der man skjønner alvoret og omfanget av terroren. Serien både rører og engasjerer på et tidvis helt magisk vis.

Konklusjon
I mine øyne er dette en svært engasjerende, annerledes og sterk serie som lykke godt med alle sine valg. Undertegnede liker serien godt, og det til tross for at jeg var ganske skeptisk til første episode, men så ble jeg mer og mer overbevist underveis i serien. Det gjør at helhetsinntrykket føles meget solid og serien fenger bra i alt den prøver seg på.

Det er jo litt rart å lage en TV-serie fra 22. Juli-terroren, men dette er meget potente saker som leverer en respektfull pakke med mye informasjon og overblikk over hva som skjedde og hvordan det påvirket det norske folket. Men jeg synes nok at den første halvdelen av serien slår sterkest i magen min, selv om de tre siste episodene også er bra potent.

[ Serien kan sees på NRK eller NRK Nett-TV. Ny episode hver søndag ]