( + )

To studenter, Keith og AJ, ønsker å hyre en stripper for å kjøpe seg vei til et brorskap på campus. De låner en Cadillac fra en enslig rik student ved navn, Duncan. De tre guttene finner veien til byen og befinner seg på en ny klubb i en skyggefull del av byen. Etter å ha blitt imponert av en surrealistisk kunstnerisk stripper besøker AJ garderoben hennes for å prøve å overbevise henne om å komme stripe til college-festen deres. Det gjør at guttene kommer i mer trøbbel enn de først kunne ane, der mer enn bare karrieren deres står på spill…

Det er et muntert humør i filmen der humoren sitter løst fra første stund. Filmen er veldig 1980-talls tvers igjennom med mye synthaktig musikk i lett Beverly Hills Cop-stil. Gutta er veldig virile og drikker og drar på strippeklubb. Liker lyset og fargespillet i filmen. Du får blant annet se en vampete jente med rødlig hår, rød lebestift og rød kjole. Det blir også noen dampende hete sexscener i filmen, som ikke avslører for mye. Og under en av disse scenene blir jenta avslørt som vampyr og da skjer det som ikke skal skje, man blir bitt av basillen…

Filmen er ganske uskyldig til vampyrkomedie å være. Liker utviklingen i filmen, som begynner ganske rolig og skrues litt mer til underveis. Vi får også se mer og mer til vampyrene og hva de kan utrette. Det begynner med det mystiske til katta kommer skikkelig ut av sekken. Hovedrollepersonen er også ganske uskyldig og leker litt med det han ikke bør på en måte vi som seer skjønner at kommer til å utløse ganske mye problemer for ham. Og han blir også den store snushanen som forsøker å komme til bunns i vampyrmysteriumet i filmen som bestevennen hans blir et offer for.

Dette er regissert av Richard Wenk som også skrev manuset til filmen. Filmen er hans debutfilm, både som regissør og manusforfatter og kom ut i 1986 i en tid der vampyrer fremdeles var skumle og ikke så hippe, selv om denne filmen prøver å skape et friskt og nyere bilde av vampyrene, sterkt i strid med den klassiske skildringen av Bram Stokers Dracula. Wenk har laget en ganske grei film, men som ikke klarer å skape det største engasjementet hos meg, men filmen skiller seg litt ut i mengden og har en lett oppbygning og virkemåte. Heldigvis er filmen okei spennende og passe skrudd til.

Fotoarbeidet er greit utført med okei scenografi. Filmen er filmet med bruk av kamera på stativ. Dette skaper et proft og stødig bilde med mye kule kameravinkler. Effektene er også ganske greie, men sminken kunne vært hakket bedre. Vampyrene ser litt for tilgjort ut med med for rynkete hud, nesten som kunstige rotter. Men Arrow sin DVD-versjon av filmen ser så bra ut som den kan gjøre og det får filmen til å lyse innimellom, selv om filmen har mer å komme med på manuset og historien. Den klarer dog å skape kule stemninger innimellom med passe kultaktig underholdning. Det gjør dette til en greit spenstig forestilling. 

Konklusjon
Filmen er noe for enkel for å virkelig ta meg med storm, men likevel har filmen en gutteaktig sjarme som fungerer bra på mitt bankende hjerte for filmen fra 1980-tallet. Det gjør at jeg lar meg underholde av det jeg får i en kultfilm som føles mer fengende enn kunstnerisk. Noen dødperioder og forutsigbarhet gjør også at filmen ikke holder hele veien hjem. Men dette er inne på noe til tider og skaper en fin atmosfære som dog fungerer best i begynnelsen. Jo mer man kommer mot slutten, jo tammere blir opplevelsen, men jeg synes dette blir alt i alt løftet litt over gjennomsnittet så filmen får tre pluss på terningen. Også Grace Jones tilstedeværelse gjrø mye for filmen, hun er og var et ikon med mye karisma og når du til og med er Bonddame, så vet du at hun var hot som få.