---

Ingress:

Vi følger Søster Clodagh som sammen med fire andre nonner drar til en fjellandsby i Himalaya. Der tenker de å drive sykehus og skole for lokalbefolkningen. Og når de er borte fra det trygge klosterets trygge murer, blir nonnene offer for fristelser fra samfunnet rundt. Blant annet har Clodagh en undertrykt kjærlighetshistorie, og når hun begynner å falle for en ny mann, vet ikke hun helt hvordan hun skal styre seg. Med dette settes nonnenes overbevisning på prøve...

Anmeldelse:

Det er et rolig og fornøyelig tempo i filmen. Filmen føles ganske godt fortalt hele veien. Liker at filmfortellingen skjuler små hemmeligheter helt til slutten. Det gjør filmen også spennende og interessant hele veien. Nonnene har først et strengt regime. Vi skjønner tidlig i filmen at det må ha skjedd noe i fortiden siden hovedpersonen hadde tenkt å gifte seg og endte opp som nonne i stedet. Og den kjekke Mr. Dean kommer inn i bildet skjønner vi raskt at nonnene kommer til å slite med å holde seg i skinnet. Og gjennom filmen får vi nonnenes ærlig kamp mot synden.

Filmen begynner litt rart som en eldre film av den gamle klassikerskolen. Det gjelder alt fra musikken til hvordan filmen er bygget opp på med storstilt fotoarbeid og mye statister i scenene. Og dette er selvsagt badet i deilige sterke farger i en film fra rett etter andre verdenskrig. Det blir mye stillestående kamera med en film som blir presentert i det eldre 4:3 format på bildet. Klippingen i filmen er kul med mange flotte overganger som nonnen som gradvis blir mer og mer gjennomsiktig over et vann der hun fisker i ungdommen. Bakgrunnene er også ofte malerier og det er bra gjennomført i filmen, selv om man på stort lerret gjennomskuer dette lett.

Skuespillet er for det meste meget godt, men noe føles litt teatralsk til tider, og da særlig i det nonnene snakker ut i luften, eller så kan det være at nonnene rett og slett snakker litt høytidelig. Men jevnt over synes jeg skuespillet fungerer ganske godt og jeg aksepterer det mer og mer utover i filmen og mange av skuespillerne gjør ganske gode og overbevisende prestasjoner.

Mot slutten av filmen endrer filmen en del karakter. Da blir den mer intens og med sjalusien i høysete. Og selve slutten blir meget voldsom på en måte det er vanskelig å se for seg i begynnelsen av filmen. Men slutten er en god avrunding på det hele. Med andre ord står slutten godt med en rød tråd tilbake til begynnelsen og på samme tid klassisk og passe fortellermoralsk. Tittelen er også noe vanskelig å skjønne ut i fra hva filmen handler om, men den blir forklart i filmen.

Konklusjon
Filmen har en del å komme med, men selv om dette handler om nonner, så er dette langt i fra kjedelig og strengt. Filmen skildrer nonnenes kamp mot påvirkning fra samfunnet ellers der plikten blir mer og mer undertrykt i løpet av filmen. Det gjør at man kan tolke litt og hvert ut av filmens budskap. Alt har litt å gå på og er ikke helt den store überklassikeren jeg hadde forventet, men filmen står til en svak femmer på terningen. Det fordi filmen er godt laget i forhold til tiden og det er en god dramafilm som leverer sakene sine og jeg fikk en grei filmopplevelse alt i alt. Men du må være vant til eldre dramafilmer med lavere tempo enn dagens filmer for å sette stor pris på filmen.