( - )

Velkommen tilbake til avsidesliggende landsbyer i sandlandskap. Monsterne er fremdeles en stor trussel mot menneskeheten. Vi følger de overlevde Biker Queen, Bartenderen og Lightning som fremdeles gjør sitt ytterste for ikke å havne på menyen til beistene. Det er duket for siste omgang med monster versus uheldige mennesker...

Tredje film begynner med en oppsummering av andre film før den fortsetter direkte på handlingen. Filmen begynner litt slapt, men samtidig bedre enn film nummer to i rekken. Nytt av filmen er også at vi får litt filming med mørkekamera. Det blir mye rar fotoarbeid som blinkelysfotoet med masse action i seg i noen irriterende dårlige sekvenser der man bare delvis får med seg hva som skjer.

Og selv om filmen fortsetter i omtrent samme spor som den andre filmen, så blir det mer variasjon i handlingen og ikke så mye drit å spore. Filmen går mer tilbake til røttene fra første film. Det vil si at vi får mer av den gøyale tekstlige presentasjonen av rollefigurene, samt mer av blod gørr og monstre hele veien med en handling som er mer forseggjort enn toeren. Føler disse filmene fungerer litt på samme måten som Fantasmfilmene som også gikk seg noe tom etter første omgang. Det oppleves som om første film står litt mer på egne bein, enn de to oppfølgerne som føles mer som et salig rot satt etter hverandre.

Denne tredje filmen forklarer litt mer av hva som virkelig foregår og hva disse skapningene kommer fra. Vi får se en del til monsteret og det ser mer gjennomført ut enn de foregående filmene. Særlig når vi se det i fult dagslys. Monstrene skjærer av armer, spiser hoder og driter dem ut, har sex med ofre mens de planter sine hybridfrø. Det er med andre ord noen underlige monstre. Likevel er det fremdeles ikke lett å si hvor lenge folk overlever og heltene dør ofte raskt. Det går hardt ut over flere rollefigurer, blant annet Jean Claude Segal som på papiret ser ut som en å satse på innen filmverdenen, i alle fall på grunn av navnet i seg selv.

Det er lite nytt i film nummer tre, men noen småting avviker. Dette minner nesten litt om en zombiefilm og spiller fremdeles på lavbudsjettskortet sitt til det fulle. Filmen er både bra brutal og gjennomført tøysete og useriøs i alt den begir seg ut på. Humoren sitter mye bedre her enn i toeren. Enden på visen er også grei i en film som viser en forbedring fra toeren, men likevel er langt bak film nummer en i gjennomføring. Filmen har heller ikke de største og kuleste scenene å by på. Det forsøkes dog med å angripe et monster med en motorsykkel som våpen, som skaper en brutal måte å skape mye blod og gørr på.

Konklusjon
Alt i alt synes jeg at treeren leverer jevnt over bedre enn film nummer to i rekken, men ganske langt etter første film i kvalitet. Det var faktisk bare babyscenen fra andre film som topper det vi får av inntrykk og opplevelser i tredje film, kontra den andre omgangen. Men i det store og det hele er det litt vanskelig å skille de to oppfølgerne fra hverandre da de flyter mye i hverandre. Men det irriterende med andre film var at den omtrent bare fant sted på et tak, her blir det mer variasjon da, selv om handlingen ikke er oppfølgernes sterkeste kost, da det er svært lite plott å spore.