Etter at pave Johannes Paul den andre dør i 2005, skal det velges en ny pave. Det blir ikke et lett valg og til slutt blir tyskeren Joseph Ratzinger valgt som pave Benedikt XVI. Han blir relativt upopulær. En annen kardinal som også har vært inne i bildet, er argentineren Jorge Bergoglio, som er Benedikts strake motsetning. Han er liberal, fleksibel, og vil rydde opp i den katolske kirkens frynsete rykte. Gjennom filmen kommer de to motsetningene i snakk. Det blir et møte som endrer mye i Vatikanet på en overraskende måte...

Filmen er en Netflixfilm noe utenom det vanlige. Dette bygger på historie fra virkeligheten men med et oppdiktet møte mellom den nye paven og hans etterfølger. Alt begynner med at den nye paven skal bestille flybilletter på telefonen, og de legger på når de tror paven tuller med at han er paven. Filmen begynner ganske snålt med en sær form for humor som piffer opp filmen. Det er moro med at Abbas Dancing Queen brukes som musikk i prosessen med å velge ny pave. Og litt etter litt begynner filmen å omhandle kontrastene mellom ‘fortiden’ og ‘fremtiden’ til Vatikanet.

Skuespillerne Anthony Hopkins og Jonathan Pryce kjører virkelig showet i en Oscarfrieri av dimensjoner. De trollbinder oss med sine rollefigurer. Liker den atypiske kjemien mellom paven og kardinalen i alle deres interessante samtaler. De er så forskjellige med Frans som den som er åpen for en ny retning og Benedict som den gamle og konservative. Benedict og Frans er veldig uenige om det meste, men Frans er åpen og villig til å diskutere med et positivt og vinnende vesen. Da er Benedict mer opptatt av å sette Frans fast og tror at Frans bare er ute etter å kritisere ham. Digger hvordan Frans har en god porsjon av humor i alt han sier med et smil som alltid ligger på lur.

Filmen er regissert av Fernando Meirelles, som er prestisjeregissøren bak store filmer som ‘City Of God’ fra 2002 og ‘The Constant Gardener’ 2005. Nå har han også laget en fin film med mye stilfullt kameraarbeid. Kameraet skuer handlingen på meget kunstnerisk vis gjennom glassruter og gardiner og annet i tillegg til noe mer tradisjonelle fotoscener. Dette sette en ekstra spiss på filmen. Liker også den visuelle profilen på filmen med god scenografi og en interessant friskhet i bildet. Og sammen med de utrolig kule dialogsekvensene som dominerer filmen og er sammen med skuespillet filmens store styrke og underholdningsfrieri.

Liker rytmen og drivet i filmen. Hadde ikke forventet at filmen skulle ha så mye livsvisdom og dyrking av den gode samtale som dette. Jeg må si at jeg falt pladask for det denne filmen gav meg. Med andre ord er dette en film som overrasket meg meget positivt og kom nærmest ut av intet. Filmen foregår på mange språk som engelsk, spansk, italiensk, tysk, fransk, portugisisk og latinsk. Men heldigvis foregår hoveddelen av samtalene på engelsk. Innholdet i filmen føltes ganske spenstig og eksotisk i mine øyne. Vi får et artig blikk inn i det katolske lederskapet, og det er gjort med stor respekt, men på en fascinerende humoristisk måte som spriter opp dramaet i filmen.

Konklusjon
Det usannsynlige vennskapet mellom motpolene er en utrolig artig del av filmen og gjør dette høyst severdig. Liker hvordan filmen påpeker problemer og utfordringer for Vatikanet i en tid der den katolske kirken opplever et voldsomt mannefall. Tror de fleste kan lære mye av filmen og skjønne litt mer bak av den verdenen bak det katolske lederskapet og hvordan ting fungerer i Vatikanet. Filmen er dog aller best i starten og mot midten, men klarer å holde en interessant nok fasade hele veien der den beskriver de to pavene på en positiv og respektfull måte. Liker hvordan de kristne verdiene skinner igjennom gjennom begge pavene, selv om de er uenige i en del. I det store og det hele er dette en ganske bra festlig film, som klarer å skape engasjement rundt paver og deres virke. Det skal filmen ha stor honnør for. Jeg lot meg forføre av det filmen gav meg og jeg anbefaler dette sterkt til alle som elsker dramafilmer med motsetninger og du får en flere medrivende samtaler som jeg ikke trodde skulle kunne være så underholdende.