Vi skal tilbake til maisåkrene langt ute på landet. Og når seks studenter som går seg vill ved en øde landsby, oppdager de det som viser seg å være en morderkult med barn besatt av onde krefter. Da døde lik dukker opp, bestemmer studentene seg for å bli og for å redde barna. Det blir et skjebnesvangert valg de lett kommer til å angre på...

Nå er vi altså kommet til film nummer fem i serien om maisbarna. Må si at filmserien ikke har vært like bra som jeg håpet på, men at den også har vært grei å se hittil. Mye på grunn av Stephen Kings kule univers, mer enn at filmene har vært bra. Liker den mørke mystikken som ligger bak og ulmer i filmene. Det er også spennende å se hvordan filmene og historien som fortelles utvikler seg over tid.

Alt starter en mørk natt ved fullmåne i en maisåker. En gutt vandrer rundt blant maiskornene. Plutselig får gutten øye på en brann i maisåkeren. Han sniker seg innpå og kommer helt opp til ilden. Det ender selvsagt med at han får en ‘maisånd’ i seg og da er bøtteballetten igang igjen. Det er storm ute og noe er i gjerdet og som amerikanere flest er det våpen man griper til først når man hører lyder. Det leder til scenen når en middelaldrende herre blir spiddet av et lyn i luften setter standarden, og det underbygges av en Motormassakerenscene der vi aner at kona blir drept av maisbarna armert med sigder.

De forrige Children of the corn-filmene forsøkte å være litt mer alternative, og det likte jeg personlig ikke helt. Da er det bedre å få denne filmen som går mer tilbake til røttene. Det vil si at vi får en historie som minner om den i første og andre film med maisåkrene, maisguden og lokalsamfunnet i sentrum. Filmen forsøker å sjokkere på diverse vis. Blant annet med å vise sexdukker i filmen. Personlig vet jeg ikke om dette føltes som noe sjakktrekk på noen som helst måte. Det blir en del slashing i filmen og relativt mye blodsprut.

I filmen får du Eva Mendes som den store baben i hennes første spillefilm ever. Hun er et kjent fjes å hvile øynene på, men dette er langt i fra hennes beste film. Til det er dette alt for b-filmpreget, men filmen føles kulere med henne på plakaten, selv om Mendes bare blir et vakkert ansikt i denne filmen. Da synes jeg David Carradine (Kill Bill) er et langt kulere innslag i filmen. Han har stor tilstedeværelse og karisma, men klarer ikke helt han heller, å endre det faktum at filmen ikke når helt ut som skrekkfilm.

Musikken er ganske typisk skrekkfilm med theme som minner om en blanding mellom Aliens-musikken og den fra en X-Files-episode og med innslag av en del mystiske og typiske innslag som virker hostet opp fra lignende skrekkfilmer. Og musikken er ofte langt skumlere enn det som skjer i bildet, men uten at jeg helt klarer å fenges. Det som skjer i bildet blir stort sett for lite spenstig til å underholdes av.

Filmen har sine stunder, men alt i alt blir dette langt i fra så spennende som jeg hadde trodd. Alt føles litt halvveis med simpelt skuespill og en handling og plott som ikke helt klarer å fascinere meg. Filmskaperne har laget en film som er inne på noe, men det er langt mer å gå på på både den visuelle stilen og for å komme seg ut av de typiske oppbrukte skrekkfilmklisjeer som kommer til oss på løpende bånd hele veien. Dette minner nesten litt mer om TV-skrekk fra 1990-tallet, mer enn en skikkelig skrekkfilm.

Konklusjon
Det hele begynner svært lovende, men så går filmen fort tom og undertegnede begynner å miste engasjementet for filmen. Da hjelper det fint lite at filmen forsøker å trå til innimellom, når det som presenteres føles mer som en lite behagelig sovepute mer enn en skremmende horrorfilm. Det er også litt begrenset hvor skummelt maisåkre er i et mer solbadet og idyllisk bygdelandskap. Spesialeffektene er ganske så simple. Det er alt i fra enkle dataeffekter til noe mer lette praktiske effekter som kunne vært mer gjennomarbeidet.

Skulle ønske meg en mer helhetlig historie og plott i filmen. Det føles som en del av det som skjer somler seg avgårde. Da jeg var yngre synes jeg også at slemme barn var noe av det skumleste jeg visste på film. Vel, i denne filmen føles alt for simpelt. Barna som spiller virker mer innbitte, spiller dårlig og ser ikke så skumle ut. Det gjør at du får ikke følelsen av at de er så skumle og at du faller noe ut av filmen. Slutten er heller ikke særlig potent. Det gjør at dette fremstår som et meget svakt skrekkmessig verk.