( - )

Alt begynner i 1974. En ung gutt blir reimet og tapet fast til en stol rundt matbordet. Men hvem er denne stakkars gutten og hva skjedde med ham. En del år senere møter vi en ungdomsgjeng som er på vei hjem fra en fotballkamp. De bestemmer seks ungdomsvenner seg for å slå leir for natten, før de kommer helt frem. De møter på en mystisk bilist som blender dem med lyktene. Men da en av ungdommene knuser den ene frontlykten med en ølboks, fordufter føreren.

Neste dag er viftereimen til ungdommenes bil borte. Kjæresteparet Carly og Wade får skyss med en raring av en jeger. Og ting begynner å bli farlig når de ankommer en liten sky bygd utenfor sivilisasjonen. Snart befinner mange av dem snart i en dødelig jakt der et hus der alt er laget av voks står i sentrum for marerittet...

Jeg er fan av skrekkfilmer og dette var en av dem jeg ikke hadde sett, som jeg fikk anbefalt av en venninne skulle være en morsom liten sak. Dette er en remake av ‘Mystery of the Wax Museum’ fra 1933. Originalen har jeg ikke sett, men dette virker å være et okei konsept å lage film ut av, men om dette lykkes skal du snart få avslørt gjennom denne anmeldelsen. Igjen får vi en skrekkfilm om ungdommer på road trip akkompagnert av rockemusikk. Filmen forsøker å sjokkere. Mellom ungdommene blir det hete følelser og det antydes oralsex under bilturen. Igjen tar dette litt inspirasjon fra Texas Chainsaw Massacre. Ja jeg tenker på 'hilbilier' på landet.

Paris Hilton er ikke en god skuespiller og det lider denne filmen av på flere punkter. hun er heldigvis ikke så mye med at filmen blir trukket mye ned i dritten. Ikke er hun så mye å se på heller. Hun ser alt for typisk blond ut på mange vis. Hilton er et kjent og pent fjes, men det er også det hun har å stille opp med. Hilton har lite eller ingen karisma å spille med og ser bare ut som en bortskjemt, overlegen rikmannsdatter i hele filmen med få eller ingen register annet enn det å spille på.

Filmen er litt klisjemessig, men jeg har sett langt verre skrekkfilmer enn dette. Men likevel er dette veldig på det jevne som skrekkfilm. Det er litt horror i vokskabinettet. Særlig siden man ikke han vite hvem som er voksdukker og hvem som ikke er det i det detaljerte voksarbeidet. Mye av spenningen ligger i grøsset rundt voksdukkene, og noen blir også fanget som levende voksdukker og blir flådd og får ny vokshud på seg. Men mystikken med filmen er så og si ikkeeksisterende.

Morderen er dog ikke veldig skummel. Han er heller litt tafatt og kunne hatt mer skremmende kvaliteter med seg. Synes også manuset til filmen ikke henger veldig godt sammen og føles som litt av et lappeteppe av et sammensurium. Synes faktisk filmen har mest å komme med i begynnelsen, og dessverre avslører filmen litt for raskt hvor dette bærer hen. Det er dog noen småting som ikke er litt mystisk, men i det store og det hele synes jeg vi får vite for mye på et tidlig stadium. Det gjør at filmen ikke føles like spennende mot slutten, som den kunne være, da filmen føles mer og mer oppbrukt. Bosskampen mot slutten er heller ikke særlig mye å skryte av og det kanskje kuleste der er å se hvordan vokshuset er i det det smelter av for mye varme. Disse scenene er kanskje det kuleste med hele filmen, selv om dette aldri blir noen storfilm på noe vis av den grunn.

Regien er ved Jaume Collet-Serra, som i ettertid er kjent for mange thrillere med Liam Neeson i hovedrollen. Dette er hans debutfilm og den imponerer ikke så mye til tross for noen småkule scener innimellom, men filmskaperen viser at han ikke akkurat briljerer med skrekkfilmtalenter, til det er dette for grunt og lite spenstig. Filmmusikken er også ganske typisk, men med noen fiffige smågrep som gjør den mer interessant, men likevel ingenting du ikke har lignende til før. Fotoarbeidet er også ganske standard og ingenting å skrive hjem om. Effektene er tidvis greie, men ikke topp for sin tid.

Konklusjon
Filmen er ganske typisk på mange vis i noe som minner om en blanding mellom en rekke grøssere med blant annet ‘Fryktens sommer’ som mal. Det vil si at det blir litt litt kjærlighet og noe fest, men mest forsøk på skrekk med vokshuset som serveringsfat. Det kanskje rareste med filmen er dog at den skrikende og ikke fungerende festløven, Paris Hilton, er med i filmen. Men filmen er helt ok som grøsser, selv om blant annet Hilton får filmen til å bli litt småkomisk innimellom.

Filmen er også litt brutal til tider, men ikke forhold til de mer hardcore skrekkfilmene fra mesterne. Du får dog noen avkappede hoder, kniver som kjøres inn i ofere så blodspruten står med mer. Med andre ord er dette en splatterfilm som passer best for de som liker sjangeren og kan tåle bimboer som leker at de skuespiller og spiller deilig etter beste evne. Du får også noen logiske brister og overdrivelser som trekker meg litt ut av filmens handling, men alt i alt er dette veldig midt på treet, selv for den som elsker skrekkfilm.