Vi møter Julia som drukner sine sorger i alkohol, kveld etter kveld. På et møte for anonyme alkoholikere, blir hun kjent med den desperate mexicaneren Elena, og Elena forteller at hun har blitt fratatt foreldreansvaret for den åtte år gamle sønnen sin som blir tatt vare på av den rike faren. Dette tenker Julia og Elena å gjøre noe med. Det vil si at Elena vil ha tilbake sønnen og Julia tenker mer på at dette kan skaffe henne raske penger. Planen blir mer og mer vill etterhvert som om Julia planlegger å kidnappe sønnen til Elena og kreve løsepenger for ham. Dette er en kidnapping som går alt annet enn etter planen...

Det hele begynner med et realt party på et utested. Der treffer vi Julia, som er en kvinne som drikker med ‘begge hendene’. Hun er en skikkelig partykvinne, men har samtidig et problem med alkoholen og hun klarer ikke helt å styre seg på fest og ellers i livet. Og dette med styring skal vi se at hun sliter med, igjennom alt hun foretar seg. Rollefiguren Julia, egner seg også veldig godt for en film. Hun er gjennomført ufordragelig,abnner som en bryggeskauer og er avstøtende på mange måter, nesten på grensen til det irriterende å følge. Hun er også ganske pengegrisk og det er det som danner grunnlaget for hele kidnappingsmomentet i filmen som skaper all dynamikken i det som skjer.

Regien er ved Erick Zonca, som fra før har laget The Daydreams of Angels som vant pris under Cannes-festivalen i 1998. Her er han tilbake med nok en god film med stødige skuespillerprestasjoner. Særlig er Tilda Swinton svært gjennomført som alkoholikersvinet av en dame som ikke tenker på andre enn seg selv. Vi får også se hvordan rollefiguren Julia endrer seg gjennom filmen og denne reisen er litt av moroa, sammen med kidnappingsthrilleren som tar mer og mer plass utover i filmen.

Liker hvordan filmen er lagt opp. Filmen følger mer innholdet til en thriller, men drivet til et drama. Det er ikke helt uvanlig pakke, selv om filmen drar seg mer til etterhvert og blir mer i thrillergaten etter rundt 40 minutter inn i filmen. Filmen blir mer og mer i gaten der man ikke vet hvem som egentlig lurer hvem. Alt føles som en klassisk film noir thriller, og liker det elementet at det ikke er alltid like lett å se hva som skjer rundt neste sving. Ting blir mer og mer komplisert og messy for hovedpersonen. Hun fanges av et nett av løgner. Du får også en litt dårlig følelse underveis i hvordan hovedpersonen behandler gutten på og Julia roter det noe helt inn i granskauen til for seg selv.

Konklusjon
Dette er en meget spesiell film som har mye av det jeg ser etter i en stødig thriller med dramakvaliteter i seg. Manuset er meget kreativt kokt i hop. Filmen er okei spennende, men mer tvisted og desperat i måten hovedpersonen velger å gjøre alle sine handlinger på. Samtidig tar filmen stadig nye vendinger og du vil nesten ikke tro hva den fortvilte damen roter seg bort i. Likevel godtar jeg det som skjer rundt henne.

Hun er en hovedperson man ikke får sympati med. Hun føles nesten mer tragikomisk til tider enn skremmende og ikke en person som du føler har særlig kontroll på det hele. Slutten er utrolig kaotisk og det hele blir litt tragikomisk opp i all det fandenivoldske. Når slutten setter inn, synes undertegnede at filmen har vært ganske underholdende men samtidig litt mørk. Selve slutten er også med på å skape mer balanse i det manglende regnskapet underveis, selv om ikke enden er genial i seg selv.