---

Terningkast:


Ingress:

Vi møter den gamle ringreven Taw Jackson i det han slipper ut av fengsel. Han er fast bestemt på å ta hevn på mannen som brakte ham bak lås og slå. Og for å få sin hevn trenger han hjelp av sin store rival i den ettersøkte, våpenkyndige storkjeltringen Lomax. Sammen danner de en allianse for å utføre et særdeles dristig ran. De skal nemlig prøve å rane en krigsvogn med gull verdt en halv million dollars. Men før den tid trengs det mye planlegging og tilrettelegging, fordi vognen er armert til tennene med både panser og våpen av diverse slag...

Anmeldelse:

Lenge siden jeg har sett en kul westernfilm nå, derfor var det på tide å børste støv av denne gamle klassikeren med store navn som John Wayne og Kirk Douglas. Og særlig med tanke på Kirk Douglas nylige bortgang rundt 50 år etter denne filmen hadde premiere. Filmen begynner med introduksjon med John Wayne. Så tar det rundt 10 minutter før Waynes rollefigur møter Douglas i et storstilt møte. Og etter de møtes, blir de to et slags drivende tospann gjennom hele filmen som et trygt holdepunkt å hvile øynene på.

Vi følger krigsvognen fra flere hold og gutta sirkler stadig inn byttet. Du skjønner derimot raskt hva som skal skje i filmen, det gjør den noe forutsigbar. Og når filmen til og med heter ‘The War Wagon’, så lukter du nesten hele lunten av hvor dette bærer hen bare 10 minutter inn i filmen, men akkurat det skal ikke brukes helt mot filmen, særlig siden dette er en velbrukt oppskrift i de fleste westernfilmen. Men heldigvis har filmen noe å komme med i hvordan den armerte og bevoktede vognen skal ranes.

Filmen er godt laget, men mangler de store blikkfang og fengende scenene som man forventer av en skikkelig storfilm. Wayne og Douglas har god kjemi i filmen som to galante herrer på henholdsvis 50 og 60 når filmen spilles inn. Replikkene sitter bra løst og serveres med en viss snert av humor og sjarme. Både Douglas og Wayne klarer å prege filmen og gjøre den bedre med sitt nærvær.

Regien er ved Burt Kennedy, kjent for en rekke mindre kjente westernfilmer, der denne kanskje er hans aller beste i så måte. Merker at dette forsøker seg på å være en storfilm, og filmen lykkes på mye den begir seg ut på, men til en sammenligning med de store klassikerne i sjangeren har dette litt igjen til å nå opp. Særlig siden filmen ikke er den hvasseste hele veien. Det merker vi både på at handlingen mangler litt snert og at drivet kunne vært bedre.

Du får dog en del kule scener i filmen i god gammeldags westernstil. Vi snakker actionfylte rideturer, storstilt natur, flotte farger, slitne westernbyer, sprengstoff og den armerte vognen er til og med utstyrt med en såkalt 'gatling gun'. Det slår meg også hvor god alle skuespillerne i filmen er å ri. Og i sammen med de vågale stuntmennene danner dette et solid bakteppe som bygger opp for å skape den rette troverdigheten over det hele i tillegg til å underbygge en del av actionskvensene.

Konklusjon
Filmen har en del action i seg for sin tid, men ikke nok til å gjøre dagens ungdom som er flasket opp på Transformers og Fast and the Furious-filmene fornøyde. Men det denne eldre filmen ikke har av action tar den noe igjen på sjarme. Men filmen kunne vært bedre utviklet på spenningsfronten, selv om det drar seg noe til når filmen kommer mer mot slutten og det store ranet kan gjennomføres. Og selv om filmen har mye oppbygning mot det store ranet som skal komme, så er det selve ranet som er den store rosinen i pølsen i filmen.

Bildet er flott utformet og filmen tar seg godt ut på blu-ray-utgaven som undertegnede vurderte. Liker også westernfarten på filmen som skal ha en litt seigere fart på det hele. I alle fall slik de eldre sjarmfulle filmene gjorde det i westernfilmens gullalder. ‘The War Wagon’ har en del du ser etter i en fullblods westerfilm, men mangler noe for å gi deg full pakke. Likevel holder filmen til en solid firer på terningen, som gjør at den føles verdt å bruke penger på, om du setter stor pris på westernsjangeren og det den har å tilby.

De beste og mest fengende scenene kommer mot slutten, også visuelt sett. Det betyr med andre ord at filmen har spart litt på kruttet, bokstavelig talt, særlig med tanke på faren og kuleregnet som gatlingvåpenet utløser. Og selve slutten har også noen triks i ermet som gjør at dette ikke blir så rett frem som man kanskje frykter av den simplifiserte, trauste og gjennomskuelige starten på filmen.