|
Film: La Maschera del demonio (1960)
Kategori: Grøsser
Land: Italia
Regi: Mario Bava
Spilletid: 86 min
Mediarating:
4.4 av 6Keyword:
Vampyr
|
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (21 kritikker)Andre anmeldelser på filmen: (1)
|
||||
|
Anmeldelsen:
Klassisk heksehorror av beste sort...
Publisert: [ 7. Mars 2020 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
||||
|
Terningkast:
Ingress: Alt stater i 1630 i Moldavia. Der blir heksen, Asa Vajda og hennes fyr Javutich, dømt til døden for trolldom mot Asas bror. Asa sverger da hevn og legger en forbannelse på brorens etterkommere. De dødsdømte får en jernmaske med skarpe pigger som blir hamret inn i fjeset og hodet. 200 år senere reiser doktor Choma Kruvajan og hans assistent, Andrej Gorobec, gjennom Moldavia på vei til en medisinsk konferanse. Vognen de reiser i får problemer med hjulene underveis, og imens de venter på at det skal fikses, ser de seg om i nærheten og finner en grav de går inn i. Det viser seg å være Asas grav. Kruvajan knuser glasspanelet som forseiler graven ved et uhell. Deretter fjerner han dødsmasken og finner et delvis bevart lik. Men da han kutter seg på det knuste glasset, drypper litt av blodet hans ned på Asa. Like etter møter de på kvinnen, Katia Vajda, som er i familie med heksa. Hun forteller dem at hun bor sammen med faren og broren Konstantin i et nærliggende slott, som landsbyboerne mener er hjemsøkt. Og når Asa våkner til liv igjen, begynner marerittet for Asas etterkommer, og Kruvajan og Gorobec, som prøver å hjelpe Katja... |
||||
|
Anmeldelse: Filmen begynner med solid fotoarbeid i sort / hvitt-film. Digger de mange kule og mystiske scenene i filmen som er uberklassisk fremstilt. Vi snakker hestevogner som ankommer i et tåkete område, spindelvev og mye, mye mer. Kameravinklene kommer rett forfra og fra både busker og kratt i god variasjon. Scenen med kampen mot flaggermusen er også litt kul. Jeg er skikkelig imponert over de scenene som filmskaperne klarer å skape, og den uhyggelige stemningen som ligger å ulmer under hele filmen. Det visuelle preget på filmen er mesterlig og alt er superbra fortalt. Åpningsscenen er et bra eldre horrorskue der en heks får hamret inn den dødelige Satans maske i fjeset i en mystisk sermoni. Denne åpningen er ganske stemningsskapende og setter standarden for resten av filmen. Musikken er så herlig mystisk som du kan få den i herlig klassisk skrekkfilmånd med symfoniorkester som spiller og kjører showet på en måte bare de store mesterne fra eldre tider gjorde det. Dette er Mario Bavas filmdebut og det er imponerende å skape en slik film som dette på første forsøk. Det vitner noe om hvor stor filmskaper Mario Bava var. Vi ser at Mario Bava er en skrekkens mester og får frem store illusjoner med sparsomme midler. Han er en filmskaper som forstår filmmediumet til det fulle og vet hvordan han skal presentere scener mest mulig stemningsfylt og effektivt. Filmen har hatt en voldsom innflytelse på artister og filmskapere verden over. Blant annet har Francis Ford Coppolas Bram Stoker's Dracula gjenskapt flere scener fra The Mask of Satan, nesten nøyaktig slik de ble filmet her, i hyllest av Bavas film. Tim Burton lånte også fra Bavas film da han lagde Sleepy Hollow. Filmens manus er løst basert på den russiske forfatteren Nikolai Gogols novelle ‘Viy’ fra 1935. The Mask of Satan ble sett på som uvanlig grusom da den kom og ble blant annet forbudt i Storbritannia frem til 1968 på grunn av all volden i filmen. Vi merker også at filmen er en stor hyllest til de klassiske, gotiske skrekkfilmene i sort-hvitt fra 1930, for det meste signert av Universal Studios. Filmen har også triumfkortet Barbara Steele med i pakken. Hun er god i denne filmen som lanserte hennes karriere som skrekkfilmikon. Konklusjon |
||||