---

Ingress:

Vi følger Lee Holloway, som er en kvinne i slutten av 20-årene. Hun får seg jobb som sekretær hos advokatkontoret til Mr. Grey. Han krever mye av henne, men hun elsker hans krav. Og når hun også begynner å falle for Mr. Grey og grensen for jobben som sekretær og privatlivet begynner å gå litt over i hverandre. Han er eksentrisk og hun blir etterhvert forførerisk. Dette utvikler seg til en historie om en svært uvanlig romanse der Lee virkelig oppdager hva kjærlighet betyr for henne...

Anmeldelse:

Alt er basert på novellen ‘Secretary’ fra Mary Gaitskills anerkjente novellesamling ‘Bad Behavior’. Filmen begynner på kinky vis med en en sekretær som har låst hendene sine fast i en stokk. Dette er en litt rar begynnelse, før vi beveger oss 6 måneder tilbake i tid og får forklart hva som har skjedd før dette og hva som egentlig foregår. Liker hvordan reisen har vært for Lee Holloway. Hun går fra å være en forsiktig og famlende jente til å bli en dominert ung kvinne. Og det er en reise som begynner med en ung kvinne med dårlig selvtillit og åpenbart sliter med psyken og sliter med selvskading og diverse. Først når hennes nye sjef slipper løs masochisten i henne, begynner en ny ære for henne.

Filmen er regissert av den, for meg, noe ukjente amerikanske filmregissøren Steven Shainberg. Han gjør en utmerket jobb med denne filmen. Filmen er veldig nedtonet i starten og bygger seg sakte men sikkert opp. Det visuelle inntrykket er også på plass. Filmen gikk heller ikke helt ubemerket da den gikk på kino. Den mottok nemlig juryens spesialpris for originalitet ved Sundance Film Festival i 2002, og fikk strålende kritikker og en fantastisk mottakelse ved kinolanseringen i USA.

Maggie Gyllenhaal har et helt spesielt utseende og viser seg som en god skuespiller i filmen. Hun er søt, gjør seg godt på film og passer godt som den utypiske sekretæren. Vi får noen sexy scener der hun vises i noen utfordrende positurer, men dette er til tross for dette ingen spekulativ film. Dette fortelles faktisk bra sømmelig og på en følelsesrik måte. James Spader spiller en ikke fullt så følsom rolle og hans rollefigur er ganske uvanlig krevende til tider for den unge, forknytte sekretæren.

Filmen er meget original i utførelsen og mer tander enn du skulle tro. Det til tross for mange betente temaer. Og filmen begynner egentlig ikke skikkelig før rundt halvveis inn i filmen. Da begynner daskingen og den snåle romantikken starter for alvor. Filmen er meget godt laget på en måte som ikke damper av erotikk slik du skulle tro ut i fra coveret på filmen. Skuespillerne gjør også filmen verdt å se. Hvordan forholdet mellom rollefigurene utvikler seg, så føles dette litt rart og annerledes og dette er langt i fra folkelig fortalt.

Konklusjon
Det eneste jeg visste om filmen før jeg så den, var at den hadde fått relativt gode kritikker. Men filmen føles alt annet enn typisk. Likevel klarte jeg ikke helt å legge min store elsk på filmen. Til det er den alt for stillferdig og rart bygget opp, men jeg anerkjenner dens kvaliteter likevel og synes at filmen fortjener en firer på terningen. Det fordi den er passe original og med litt for lavt tempo til at den skal slå an for store den jevne mann i gata. Men filmen går fra å være litt kinky til å bli en spesiell kjærlighetshistorie som viser at selv sære seksuelle preferanser kan være fint det også når kjærligheten blomstrer og forholdet fungerer.