---

Terningkast:


Ingress:

Vi følger lille Marjane. Hun vokser opp i Iran, i det landet gjennomgår en islamsk revolusjon. Da kastes landet ut i krig med Irak og forholdene i Iran blir vanskelige. Da Marjane er ni år gammel styrtere fundamentalistene sjahen og overtar makten i Iran. De tvinger kvinner til å gå med slør og fengsler vanlige iranere i tusentall.

Vi følger Marjanes kamp for å lure moralens mange voktere. Som tenåring reiser Marjane til Østerrike fordi foreldrene vil at hun skal få seg skolegang uten å leve i fare. I sitt nye hjemland må hun også kjempe for å ikke å bli satt i bås sammen med de fæle folka hun har flyktet fra, men reisen er langt fra over og hun skal tilbake til Iran enda en gang for å se om ting har blitt bedre, før hun til slutt ender opp i Frankrike...

Anmeldelse:

Iran har vært et mørkemannsted som vi nordmenn har hørt fint lite om annet enn at de ikke må få atomvåpen. Undertegnede lærte mye av å se filmen som viser landets historie og hvordan det påvirker de innbyggerne som ikke deler religion med de som har tatt over landet. Filmen åpner på en flyplass i det Marjane ankommer Frankrike som 24 åring med slør. Hun er ganske medtatt og vet ikke om hun gjør det riktige. Tittelen Persepolis viser til navnet på den antikke hovedstaden i det persiske riket, som ble antakelig omkring 500 år før Kristus. Persepolis betyr "persernes by" på gresk.

Iranske Marjane Satrapi forteller her sin egen historie fra virkeligheten som hun også har laget tegneserie om. Sammen med Vincent Paronnaud har hun selv regien for filmen. De har laget en tegnet film med svært spesiell stil som minner mest om noen av musikkvideoene til Radiohead, bare mer forseggjorte. Dette er mesterlig animert med en svært vellykket artistisk strek som gir utrolig mye tilbake til filmen.

Det skal også mye til å skape en tegnefilm i dramasegmentet å få den til å føles ekte og seriøs. Tegningene er enkle med simple bakgrunner, det hele føles litt barnslige, men føles samtidig velskapte og tegneserieaktig. Det gjør at regissørene får faktisk fortalt historien på effektivt vis. Tegningene viser mye endringer i ansiktsuttrykk, som viser mennesker ute av balanse. Marjane Satrapis har også selv fortellerstemmen i filmen, som hun gjør på en overbevisende måte.

Dette er en meget spesiell film. Den vant juryens pris ved Cannes-festivalen i 2007, ble nominert til Gullpalmen og har fått strålende kritikker verden over. Som tegnefilm er dette makeløst laget. Filmens uttrykk er utrolig kult, men innholdet er langt tyngre og mer komplekst, likevel er dette en film som gav meg mye å se.

Vi får en historie om et liv som tar plass under to regimer i Iran på 1970-tallet og 1980-tallet. Og samtidig får vi se overgangen fra hovedpersonens skifte fra barn til voksen opp i alt det vanskelige og viser at dette former henne som person. Vi får se gjennom filmen at frihet ikke er en selvfølge alle steder i verden.

Konklusjon
Filmen viser at tegnefilm er langt mer enn bare laget for barn eksempelvis gjennom Disneys mange, typiske musikaler. Fordi Persepolis er virkelig en film for voksne. Den bergtar, den forteller, den underviser og det er mange lag som får oss til å bli engasjert, også følelsesmessig. Vi får se at det ikke er spøk å være barn under et strengt, farlig og lite fritt diktarorregime. Du skjønner raskt at filmen både rommer kritikk av regimet og det religion kan gjøre med folk, særlig når det blir tredd ned over hodet på de som ikke ønsker det.

Det som gjør denne filmen spesiell er kombinasjonen mellom en sterk historie og en simpel strek. Dette i seg selv føles som litt av en genistrek i dette tilfellet. Men i det store og det hele er det ikke så mye lignende som Persepolis, og det gjør at filmen skiller seg veldig ut i mengden av animasjon, og da særlig med tanke på den voksne garde, og dette står i sterk kontrast til alt det typiske innenfor animasjonssjangeren som ikke tør å ta like mye sjanser som det Persepolis gjør her.