Etter at en MI6-agent har blitt drept i Berlin, skaper det store ringvirkninger. Det fordi agenten hadde en liste med navn over alle agentene i byen, på begge sider av muren. Listen kommer selvsagt på avveie og agent Lorraine Broughton blir sendt til Berlin for å rydde opp i alt rotet. Med seg på laget får hun den tvilsomme MI6-agenten David Percival. Og dette blir ingen lett affære med dobbeltagenter i an marsj og KGB i full krig, men Lorraine har lært å bite fra seg og hennes krefter og mot brukes til det fulle...

Filmen begynner med formaningen fra Ronald Reagan om at Berlinmuren skal bli revet på slutten av 1980-tallet. Alt er bygget på tegneserien ‘The Coldest City’, skrevet av Anthony Johnston og Sam Hart. Filmen er ikke så tegneserieaktig, men har mye grafisk vold. Actionen er svært kul, men med en tynn historie som kommer i bakevjen, blir dette aldri helt den festen jeg hadde forventet på forhånd. Men likevel er dette en severdig affære som gir deg nok underholdning for en tanketom kveld.

Alt kunne vært litt mer intens til tider, men noe av actionen er ganske tilfredsstillende. Likevel mangler filmen det siste lille ekstra som kunne løftet kulhetsnivået til det klassiske underholdningsplanet som hadde gjort filmen virkelig verdt å se. Og disse pausene mellom slagene er det som seiger ned filmen og ikke gjør den til den actionfesten du hadde håpet på. Spesielt synes jeg ikke fortellergrepet alltid sitter i filmen. Det blir mest krydder bare i actionsekvensene heller enn de litt mindre vellykkede snakkesekvensene som ikke passer helt inn i filmen annet enn å gi oss informasjon.

Flere kjente skuespillere enn man skulle tro i en slik type film. Dette ser mer ut som en mer b-preget actionfilm på coveret med lett action og et fengende navn. Men den blonde damen i front kan virkelig bite fra seg, og det er henne i Charlize Therons skikkelse som gjør filmen verdt å se. Vi får også en minneverdig rolle av kamelonen, James McAvoy, kjent fra filmer som The Last King of Scotland, X-Men: Days of Future Past og Legenden om Narnia - Løven, heksa og klesskapet. Av andre kjente navn på blokka kan du notere deg Hollywoodynglingen John Goodman, som gjør en ok rolle i filmen, men mest er et kjent navn på plakaten.

Regien er ved David Leitch, som sammen med Chad Stahelski regisserte actionsuksessen, John Wick i 2014 og Deadpool 2 i 2018. Regien i filmen er okei vellykket. Filmen fremstår som både rå og brutal og actionsekvensene er bra tøffe. Likevel er det noe som gjør at ting ikke klaffer helt i actionblandingen. Noe av det kan bero på pauser med tøft prat, kjølig atmosfære og 'bad ass' rollefigurer. I tillegg til mye slåsseaction får du også en del bilactionen som er ganske spektakulær og kul. Synes også actionen er viktigere enn selve handlingen for at filmen fungerer.

Musikken er herlig musikk med godt gammeldags driv med storheter som Davie Bowie med som krydder på moroa, og ellers en del annen 1980-tallsinspirert synthpop. Og musikken er med å pumpe litt energi inn i filmen, sammen med de fete neon-fargene og -lyset som filmen omgir seg med. Og dette blir sammen med det typiske og triste uttrykket som det øst-europiske bakteppet gir oss med kalde gufs fra den kalde krigen. Du får til og med flere versjoner av 99 lufballons, til og med en trist downbeat versjon.

Konklusjon
Atomic Blonde er også noe lang og kunne vært klippet ned litt. Bakgrunnshistorien er heller ikke veldig godt fortalt og kunne vært formidlet bedre. Det er noen tvister i filmen, men ikke nok til at dette føles fiffig nok. Du lurer også på hvem du kan stole på og ikke, men utenom damen i front, blir dette litt tamt til tider. Og selv om slutten byr på noen overraskelser, er det ikke nok til at jeg virkelig legger min elsk på filmen. Det kunne også vært litt mer humor og humør i filmen som kunne livet dette opp enda et hakk. Filmen kunne med andre ord vært litt mindre kjølig, selv om dette sikkert er meningen i en film der den kalde krigen spiller en viktig rolle. Heldigvis er slåsskampene velkoreograferte og kule å se på med en Charlize Theron i storform i en veldig uvanlig rolle til henne å være.