Handlingen er lagt til slutten av 1950-tallet i Rio de Janeiro i Brasil. Der møter vi kvinnebedåreren Orfeu. Han er en reser på gitar og er i ferd med å gifte seg med sin kjære Mira. Men så kommer Eurydice til byen og blir forelsket i Orfeu. Sammen skjuler de sin kjærlighet til hverandre. Men det blir ikke lett når han må fortelle til Mira om sitt nye forhold...

Filmen starter med voldsomme rytmer med tromme og slagverkmusikk som gjør deg glad. Det danses i gatene og alle de dansende bærer flotte farger som gjør filmen flott å se på. Deretter roes det hele ned med jazzete gitarmusikk med en smørsangerrøst som synger om karneval og livet i brasil. Filmen bygger på fortellingen om Orfeus og Eurydike, som er hentet fra gresk mytologi. Du får en oppfrisket versjon av den greske mytologiske historien. Orpheu er den største musikeren og poeten i gresk mytologi. Men filmen skal visst nok bare omhandle de aller viktigste elementene fra mytologihistorien.

Filmen er regissert av Marcel Camus og dette er mitt første møte med ham som filmskaper. Orfeu Negro er litt av en film og klarte det utrolige mesterstykket og ta hjem de gjeveste priser som Oscar, Golden Globe og Gullpalmen. Det er mye liv og røre i ‘Orfeu Negro’ med konstant bossanovamusikk med kule rytmer og herlig energi. Og filmen brakte bossanovaen ut i verden med denne filmen. Karnevalet i Rio er et ganske friskt bakteppe for handlingen i filmen. Og da særlig høydene i Rio de Janeiro som får dette til å se ekstra spektakulært ut med utsikten over både byen og havet.

Du får en veldig god kjærlighetshistorie som ikke er så tung og gammeldags som man først kanskje tror når filmen baserer seg på en fortelling fra gresk mytologi. Og som all klassisk kjærlighet så er det også problemer som skaper litt tragedie opp i det hele. Men den fungerer aller mest fordi skuespillerne gjør en solid innsats og den kjemien de har mellom hverandre gjør dette meget severdig. Hovedrollen som Orfeus spilles av den fargede, brasilianske fotballspilleren, Breno Mello. Han har god utstråling og passer godt som sjarmør.

Konklusjon
Filmen er en veldig god stemningspreder, og hovedrolleskuespillerne passer som hånd i hanske inn i denne sjarmfulle fortellingen. Men selv om filmen omhandler mye god stemning og energirik musikk, så mangler det noe på fortellerteknikken som kunne gjort dette ekstra magisk. Fotoet er det dog ingenting å si på og er blant filmens store styrker, men historien blir litt stillestående til tider og det skjer veldig lite i filmen ved siden av alle intrigene, men det er en enkel, grei og passe klassisk blanding du får på det hele.

Og dette er også svært livlig med både friske og klare farger og fargerike klær, kul musikk, livsglede og fengende dans og rytmer. Liker det at selv de fattige danser seg fra sorger og minner om de spartanske kårene de lever under. Om du liker romantiske historier eller karneval musikk er dette en film du bør se. Om du er mer fan av Hollywoods fartsfylte filmer, kan dette muligens bli mer enn prøvelse enn en nytelse.