( + )

Vi skal tilbake til en kveld i oktober 1949. Da velger en ung og vakker kvinne, ved navn Dagmar Brink, å ta selvmord. Hun testamenterer bort alle sine eiendeler til naboen Anders og kona hans. Dette virker overraskende på naboen, til tross for at Dagmar tilsynelatende ikke hadde noen familie eller noen nære venner. Anders er forfatter og blir opptatt av å finne ut hvem Dagmar Brink virkelig var og hva eller hvem som førte til dette drastiske selvmordet...

Dette er en svensk film med regi ved Hasse Ekman. Filmen er meget sensuelt filmet med et flott kunstnerisk preg over alt det som formidles i bildet. Alt er gjennomført i en flott film-noirstil med mye skygger og mørke i bildet. Kameraet leker seg i bildet og filmfortellingen føles mesterlig formidlet på samme måten som en storstilt Hollywood-film fra samme periode. Med andre ord skjønner man raskt at dette er snakk om en skikkelig klassiker av de sjeldne. Skuespillet er utmerket med stor klasse og troverdighet i rolleprestasjonene. Dagmar blir overbevisende spilt av Eva Henning. Hun er veldig pen og sjarmerende, men med store problemer i livet som tynger henne. Ulf Palme er også fantastisk som forfatteren Anders. Anders Ek spiller også voldsomt bra som den alkoholiserte maleren.

Filmen går i at Damars nabo forsøker å finne ut av hva som har skjedd. Han møter folk som har truffet henne. Hver og en av dem bidrar til å male et bilde av den gåtefulle og ensomme Dagmar som døde så alt for ung. Filmen blir fortalt både i nåtid og i tilbakeblikk i hva som skjedde med Dagmar før selvmordet. Liker hvordan klippingen veksler mellom nåtid og fortid med en klar forskjell mellom de to tidene. Vi blir også veldig betatt og engasjert i den unge jenta vi følger. Hun føles gåtefull, men jo mer man ser, jo mer skjønner vi av hennes tragiske beslutning.

Dette føles nesten som å se en Ingmar Bergman-film i kvalitet og gjennomføring i alle ledd. Som kunstneren Bergman har også Hasse Ekman sin forkjærlighet til teateret i sin fortid med sceneoppsetninger. Og ‘Flicka Och Hyacinter’ føles litt teaterpreget, men likevel har filmen en en levende dialog og er stødig laget som film også for å fange de store øyeblikkene. Filmen skapte stor oppstandelse og debatt i pressen. Det fordi filmen var svært kontroversiell for sin tid som av mange blir sett på som Ekmans beste film. I tillegg kan det legges til at filmen har et Bergmansk tema i bunn.

Liker hvordan filmen sakte men sikkert avslører hva som skjedde med en naturlig forankrede menneskeskildringer i bunn. Det er også en bra dybde i filmen som nærmest borer seg inn i en kvinnes psyke der den problematiserer de moralske aspektene ved selvmord. Filmen tar opp ting rundt både temaer som homofili og selvmord. Det var modige ting å ta opp i 1950, i en sømmelighetens tid der slikt var lite utbredt å omhandle i film. Filmen skal også ifølge regissør Ekman selv være inspirert av en hendelse fra virkeligheten. Manuset for filmen har også en viss likhet med Orson Welles klassiker, Citizen Kane, fra 1941.

Konklusjon
Alt i alt likte jeg filmen ganske godt. Den har sine åpenbare kvaliteter i det den omhandler og samt den alvorstunge men naturlige dialogen som drar meg inn i filmen. Det er snakk om en skikkelig klassiker, Flicka Och Hyacinter. Filmen ble presentert fra søta bror som er Norges ubestridte nabolandstorebror i filmskaping. Om du liker typiske dype filmer med alvorlige temaer, så er denne filmen noe du bør se. Slutten er også meget solid og alt gjør at filmen stikker seg ut i mengden. Fra undertegnede kastes en sterk femmer på terningen for en film som jeg tilfeldigvis plukket opp under DVD-samlingen ved navn ‘Värdens Bästa Filmer’, som også inneholder klassikere som Vittorio De Sicas Sykkeltyvene fra 1948 og Jules Dassins Rififi.