I første del jobber landstrykeren, spilt av Chaplin på en gigantisk fabrikk. Filmen beskriver hvordan sjefen driver rovdrift på arbeiderne sine, bare med maksimal produksjon og inntjening som eneste fokus. Vi får se at dette blir et veldig monotont arbeid for mange av de ansatte. Landstrykeren gjør samme skrubevegelsen så mye at han fortsetter også etter at han er ferdig med arbeidet. Deretter får landstrykeren et nervøst sammenbrudd der sykebilen henter ham. Når han skal tilbake til samfunnet havner han heller i fengsel, som er et sted han trives veldig godt. Underveis treffer han også en jente som han faller for, og der får vi se at motsetninger tiltrekker hverandre...

Filmen begynner med en klokke med romertall og sekundviser som går og går, til alt oppsummeres i forteksten som en historie om industri, personlig driftighet og om menneskene som streber etter å finne lykken. Filmen gir et bilde av hvordan livsbetingelsene var for mange fabrikkarbeidere i de store økonomiske nedgangstidene rundt 1930-tallet. Med andre ord er dette filmkomikk i satirens store tegn. Alt harselerer med storbysamfunnets store jag, jakt etter profitt, og ellers sårbarheten for økonomisk havari.

Selve filmen sparkes igang med sauer som vandrer i stor trengsel, hvor det kryssklippes til arbeidere som kommer opp en trapp og skal inn på fabrikken. En muskuløs mann setter så maskinene igang og så kan arbeidsdagen begynne. Sjefen sitter på sitt kontor og har til og med videoovervåkning av hele produksjonen i fabrikken. Imens samlebåndene går i rask fart, prøver arbeiderne å følge med og bearbeide det som er på båndet som avtalt. Ved jevne mellomrom øker hastigheten på båndene.

Igjen kommer Charlie Chaplin med en film laget i 1936, men med sparsomt med lyd i. Med dette viser Chaplin at han ikke trenger lyd for å skape god film, selv om filmen ikke er en ren stumfilm, siden den har noe lydeffekter, musikkeffekter og noen få replikker mot slutten av filmen. Da får vi servert slapstickhumor til den store gullmedalje, slik Chaplin også var viden kjent for. Musikken, som Chaplin skrev selv, er også veldig god og skaper en helt unik atmosfære som bygger opp rundt all komikken og ellers det som skjer i filmen.

Fotoet er som vanlig klassisk med stillestående stativer. Alt er formidlet for å få frem alt som skjer i bildet. Scenen når landstrykeren kommer inn i tannhjulene i maskinene er superklassisk og kult utformet. Det blir også en del fiffig arbeid i klipperommet med symbolske bilder som legges oppå hverandre. Alt er spilt inn med 18 bilder i sekundet og spilt av med 24 bilder per sekund. Det gjør bevegelsene ekstra opphakket som passer godt til filmens tema med fabrikkarbeid, men også til de senere innslagene med mye fysisk komikk og sprell.

Konklusjon
Chaplin har laget veldig mange filmer som er blitt inkorporert i filmhistorien og elsket av publikum. Filmen gikk bra da den gikk på kino, og er fremdeles en storfilm som aldri går av moten, til tross for at den er snekret sammen som en stumfilm. Alt i alt er dette en svært stilfull komedie og en stor klassiker. Filmen har veldig tydelige rollefigurer som passer perfekt for handlingen og det å formidle poengene som kommer hele veien på løpende bånd. Liker veldig godt den dypere tematikken om at man må beholde håpet og humøret, selv om andre ikke synes du passer inn i samfunnet. Det gjør dette til en storstilt film som det er lett å omfavne. Fra meg blir det full pott og en stor anbefaling om man vil se noe helt unikt og genuint morsomt fra en svunnen tid med stor oppfinnsomhet.