Etter at 24 år gamle Shannan forsvinner sporløst i 2010, tar hennes mor, Mari Gilbert affære. Det fordi hverken politiet eller media tar tak i saken. Da likene av fire prostituerte blir funnet gravd ned i nærheten av der Shannan sist ble observert. Det vekkes da misstanke om en seriemorder er løs på Long Island utenfor New York. Likevel sliter Mari med å overbevise politisjefen, Dormer, om en mulig forbindelse mellom prostitusjonslikene og Shannans forsvinning. Men Mari gir seg ikke og leter etter svar, samtidig som hun fortsetter å være mor for sine yngre døtre som også trenger sin mor...

Dette er nok en Netflix-film som er litt i påskekrimland. Filmen hadde premiere på Sundance tilbake i januar 2020. Du får fortalt en mørk historie fra virkeligheten. Alt handler om en ung kvinne som er forsvunnet og sannsynligvis myrdet. Filmen minner litt om TV-filmene om ‘The Yorkshire Ripper’ i stil og utførelse. Med det mener jeg at dette er veldig mørkt skildret med brune farger og kaldt filter på bilde til en hver tid. Og det samme gjelder stemningen i filmen som også ligner Yorkshire Ripper. Og det er heller ikke rart når dette omhandler det som beskrives som Craigslist Ripper.

Det er en uhyggelig historie vi får fortalt. Som hovedpersonen sier så er misjonen med all gravingen å finne svar og ikke la alle disse jentene bli glemt sånn helt uten videre, bare fordi det ser ut som om de var sexarbeidere. Og dette virker som et viktig moment og setter fokus på samfunnsproblemer som fortjener å løftes frem. Underveis i filmen får vi også vite at forholdet mellom mor og datter har vært mer komplisert enn du først tror. Ellers bærer filmen litt preg av å være litt simpelt fortalt med få detaljer. Og det er også litt smårart i måten hovedpersonen får tilgang til så mye detaljer rundt etterforskningen.

Filmen er regissert av Oscar-nominerte Liz Garbus, kjent for dokumentarfilmer som ‘Bobby Fischer Against The World’ og ‘What Happened, Miss Simone?’. Lost Girls er hennes debutfilm som spillefilmregissør, og langt i fra noen dårlig film. Den er bygget på en en bok av Robert Kolker, som igjen er basert på en sann historie. Liker Amy Ryans innsats i hovedrollen. Hun spiller Mari Gilbert som en hardarbeidende og sammensatt person. Du får også en rekke ekte klipp fra nyhetssendinger underveis og samt også se hvordan den virkelige Mari Gilbert ser ut på slutten av filmen.

‘Lost Girls’ er en litt ‘slow burner’. Du får ikke noe særlig høyt tempo i filmen, noe som ikke nødvendigvis er noen dum ting, så lenge alt er bra laget, og kvaliteten ligger i materialet, men dette minner mer om noe som kunne vært del i en TV-serie heller enn en kinofilm. Alt er fremstilt som en dramathriller i krimland. Skuespillet er meget bra hos Amy Ryans, kjent fra Gone baby Gone, som kjører showet og fører oss trygt gjennom den dystre filmen. Liker en del av de estetiske valgene i filmen, selv om noen personkarakteristikker kan virke noe enkle.

Konklusjon
Om du likte ‘The Yorkshire Ripper’-filmene er dette en film i helt samme gaten. Liker konseptet i filmen og dette kunne også blitt en veldig god påskekrim. Likevel er det noe som trekker ned i måten filmen er gjennomført på. Det blir rett og slett for mørkt og med bare grafsing i de mørke detaljene, nesten helt uten lyspunkt. Jeg aner også på slutten at ting er utelatt og at det er personer i kulissene som ikke kommer frem i filmen og samt noen detaljer som er utelatt, som hadde satt historien i nytt lys tidligere i filmen. Men i det store og det hele er dette en flott uavhengig produksjon som er veldig ulikt det man ville fått presentert i Hollywood. Med andre ord er dette mer en festivalfilm enn en popcornfilm på alle mulige måter. Jeg ruller en firer på terningen for en film som føles grei å se på en mørk kveld om du skal ha litt bekmørk krim i hverdagen.