Vi skal til Tomania i mellomkrigstiden. Der møter vi den ondskapsfulle Hynkel som styrer landet med jernhånd. Han terroriserer jødene med sine stormtropper. Historien fortelles både fra Hynkels perspektiv, og en jødisk barber som ligner på Hynkel på en prikk. Den jødiske barberen elsker tjenestepiken Hannah og havner i en ufrivillig motstandskap mot Hynkels jernregime. Hynkel går hardt ut og sikter for verdensherredømme. Da gjenstår det å se hvem som trekker det lengste strået av Hynkel og den jødiske barberen...

Filmen åpner med å fortelle oss at likheter mellom diktatoren Hynkel og den jødiske barbereren er en ren tilfeldighet. Dette er historien om en periode mellom to verdenskriger. En mellomtid da vanvittigheten hersket, friheten gikk på trynet, og menneskeheten fikk seg en smell. Alt begynner i Verdenskrigen i 1918. Det hele starter med noen ganske kule skyttergravskrigsscener fra første verdenskrig. Og med kanonen Big bertha i aksjon i det Chaplins rollefigur introduseres og med det begynner slapstickhumorfesten. Og den inkluderer den geniale ‘opp ned’-flyturscenen, der blant andre selveste Team Antonsen har hentet inspirasjon fra i noen av sine spøker.

Filmen er regissert av Charles Chaplin, og dette er hans første reine lydfilm i så måte. Her både snakkes det og det er ‘ekte’ lydeffekter og ikke bare musikk. Landet Tomania, er fiktivt, men med klar sammenligning til mellomkrigstidens Tyskland. Chaplin spiller en dobbeltrolle i filmen som både den jødiske barberen og Hynkel. Og siden diktatoren og barberen ligner på en prikk er det bare et spørsmål før de kommer til å bytte plass og det blir det mye moro ut av. Chaplin ble hedret med en Oscarnominasjon for denne dobbeltrollen. Filmen er også innlemmet i det amerikanske filminstitutts topp 100 liste over de beste komediene fra år 2000.

Må si at det var utrolig modig av Chaplin å spøke med selveste Adolf Hitler. Og denne satiren er utrolig godt utført og veldig morsom, og må ha vært svært treffende da filmen kom ut. Og her spøkes det med absolutt alt i bildet som en slags tidlig versjon av tullekomediene som skjøt fart på begynnelsen av 1980-tallet med ‘Mannen med den nakne pistol’. Liker tulletysken og diksjonen på den for å ligne på Hitler. Det hele utført av Chaplin i humorens tjeneste, og ganske solid i så måte. Og dette i en tid der USA ennå ikke var med i andre verdenskrig. Elsker scenene når Hynkel leker med globusen med hele verden i sine hender og føtter. Men scenene med jødene er rett og slett for snille, sammenlignet med den virkelige torturen i Nazi-Tyskland.

Konklusjon
Alt i alt en bra forestilling. Liker at Chaplin har med sin velkjente landstryker også i denne filmen. Denne gangen er han blitt en jødisk berber, men det tar rundt en time inn i filmen før han trer inn i den vanlige dressen og bowlerhatten. Og Chaplin gjør en ganske kul debut med tale i filmen. Nesten så jeg trodde han hadde en rar røst siden han ikke har brukt den før nå i filmhistorien, men han gjør ikke skam på seg, til tross for at mange av hans stumfilmer er mer helstøpt hele veien.

Men selv om filmen har mye bra med seg, er den i overkant lang med sine to timer lange spilletid, og det trekker jeg noe for, da ikke Chaplin klarer å gi full pupp hele veien. Chaplins fremstilling av Hitlerparodien er filmens aller største styrker og er genial i seg selv. Og stumfilmscenene i filmen er også noe av det beste med filmen, som føles såpass minneverdig og meget solid laget, at jeg ikke kan gi annet enn en femmer på terningen. Og sluttscenen er også meget kul i filmen og med en viktig appell for sin tid og ettertiden.