---

Terningkast:


Ingress:

De tre vennene Antonio, Gianni og Nicola kjempet sammen i motstandsbevegelsen under annen verdenskrig. En tid etter krigen møtes de igjen. Og selv om deres politiske holdninger er de samme som under krigen, er de kommet på forskjellige klassereiser og ulike livsskjebner etter krigen skilte dem av. Men i tillegg til å ha felles politisk ståsted har de også felles at de forelsker seg i den samme kvinnen, tur etter tur, noe som setter vennskapet deres på prøve...

Anmeldelse:

Alt åpner med friske farger i det en liten gruppe ankommer i en forfallen bil til hagen til en person i et stort hus. Scenen er akkompagnert av stemningsfull pumpeorgelmusikk som får deg i humør. Videre er vi de tre som sniker seg inn i hagen til personen som er gått for å ta seg et bad i bassenget sitt. Når han kommer opp på stupebrettet og begynner å stupe, holdes klippet og vi får se hva som skjedde 30 år tidligere. Og så går vi tilbake i tid til andre verdenskrig, der fortiden er beskrevet i storstilt sort/hvitt foto, imens nåtiden rommer farger.

Dette er regissert av den italienske mesterergissøren Ettore Scola. Det er en filmskaper jeg stiftet bekjentskap med gjennom filmen ‘Tarvelige, heslige og vemmelige’, som var en meget spesiell film jeg likte og grudde meg over på samme tid. Og selv om jeg omfavnet mitt første møte med Scola, så er denne filmen enda bedre og fremstår som en perle uten like, på en måte som overrasker meg. Dette er bare å se og nyte.

Filmen er mesterlig skutt hele veien enten det er snakk om den gjennomførte fargefilmen eller et utsøkt sort/hvittfoto i verdensklasse. Liker hvordan sort/hvittscenene får frem det beste i materialet til en hver tid. Liker klippen og de mange lekne kameravinklene. Det er mye varasjon i hvordan ting presenteres og en del grep legger man veldig merke til som gjør at filmen skiller seg ut i mengden i tillegg til det mer tradisjonelle klassikerpregede fotoet som følger mellom de spesielle scenene.

‘Vi som elsket hverandre så høyt’ har mange minneverdige scener. Liker de fiffige teaterscenene i filmen utført i sort/hvitt og med ofte klipp og lysskifte og stillestående skuespillere som utfører dialoger mellom disse klippene i lyd og lys på en meget stilfull måte. Det er en scene det er vanskelig å beskrive, den må bare oppleves og nytes. Du får også servert scener der deler av elementer som er klippet forskjellige steder i bildet på samme tid i noen ‘freske’ montasjer som eksempelvis den stemningsfulle dansescenen. Også scenene fra Kvitt eller Dobbelt er både morsom og flott skapt i farger.

Dette er en dramakomedie skapt på en spesiell måte som gir tributes gjennom sitt filmatiske uttrykk til forskjellige epoker i italiensk film med blant annet gjenskaping av Federico Fellinis fontenescene fra ‘Det søte liv’. Og hele filmen er laget i neorealismens navn som en hyllest til den italienske storregissøren Vittorio De Sica, som er kjent for klassikere som ‘Umberto D.’ og ‘Sykkeltyvene’. Filmen gir et kritisk blikk på etterkrigstidens Italia i gjenreisingen av samfunnet etter fascismens fall. Vi får vite at rollefigurene forsøker å forandre verden, men det var verden som forandret dem istedet. Og akkurat det oppsummerer filmen ganske godt. Det er også et slør over filmen som forteller oss at den tiden som har gått kommer ikke tilbake.

Konklusjon
Filmen fikk meg både til å bli trist, le og tenke over livet generelt etter å ha sett filmen. I første del får vi mest i fortiden i sort/hvitt, men så kommer det mer i andre halvdel av nåtiden i farger. Det er kult å få en slik fremstilling som dette. Føler at filmen skildrer flere menneskers liv. Så slutter filmen med begynnelsen, slik at ringen blir sluttet. Liker det filmatiske aspektet med filmen. Det blir mye filmsnacks og kjærlighet bakt inn i ‘Vi som elsket hverandre så høyt’. Regissør Ettore Scola har med andre ord laget litt av et mesterverk som føles veldig gjennomarbeidet på flere plan.

Dette er en genial film som jeg vil anbefale alle som setter pris på eldre film og filmhistorie å se. Det er mange referanser til italiensk film fra glansdagene i historien og det er lett å skjønne hvilke filmer og filmskapere som draes frem i lyset om du har sett de italienske klassikerne. Men filmen kan også være en joker for deg som vil utfordres litt og liker god dramafilm om livet med litt komisk krydder.