|
Anmeldelse av Capitalism: A Love Story - Dokumentar (2009)
|
Dokumentar: Capitalism: A Love Story (2009)
Kategori: Dokumentar
Land: USA
Regi: Michael Moore
Spilletid: 127 min
Datoer:
| 2009-11-13 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 4.3 av 6Keyword:
Økonomi, Finanskrise
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (23 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Ambesiøst fra Moore
Publisert: [ 11. November 2009 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Det har gått 20 år siden Michael Moore debuterte med ’Roger & Me’. Nå returnerer han med temaet han har belyst gjennom en lang karriere: De grådige, store konsernenes sterkt uheldige effekt på den jevne amerikaners liv og dermed også på oss andres liv i resten av verden. Denne gang går han til angrep på det største og mest vidtrekkende han noen gang har gjort. Fra den amerikanske midtvesten, via maktens korridorer i Washington og de globale finanssentrene på Manhattens Wall Street, tar Moore oss igjen med på en reise til ubeskrevne territorier. Med sitt velkjente språk av humor og sterke midler vil han utforske følgende tabu: Hvilken pris må Amerika betale for sitt kjærlighetsforhold til kapitalismen. En gang var dette en amerikansk drøm, nå har det blitt et mareritt for enkeltmennesker og familier som må betale prisen med sine jobber, hjem og oppsparte midler. |
|||
|
Anmeldelse: Den kjente opprørske dokumentarfilmskaperen Michael Moore er tilbake med nok et kritisk søkelys på det dysfunksjonelle amerikanske samfunnet. Slik han også gjorde i ’Roger & Me’, ’Bowling for Columbine’ og ’Fahrenheit 9/11’ blir vi presentert for den sjokkerende sannheten bak all staffasjen og ”glamouren”. Hans filmatiske ingredienser har etter hvert blitt vanlige og lett gjenkjennelige. Her får vi servert alt i fra historiske dokumentarklipp, til nyhetsinnslag, intervjuer og pålagte morsomme animasjoner. I tillegg er han selv ofte å se i bildet der han går rundt og intervjuer folk eller forsøker å komme seg inn i diverse bevoktede bygninger og finansfirmaer. Som vanlig blir vi også servert sterkt kritisk vinklede enkeltsaker og hendelser, noe som den første timen ikke gir særlig rom for objektivitet, verken for oss som ser på eller hos regissøren selv for øvrig. Dette blir imidlertid bedre etter hvert når han fokuserer mer og mer på alternative løsninger og hvordan ting kan bli gjort annerledes. Nettopp da føles Moores film som på sitt beste! Moore har nemlig i sine tidligere filmer til tider vært FOR opptatt med å henge ut sine syndere, og dermed har andre sider sjeldent eller i mindre grad fått kommet til ordet. Det er også litt vanskelig å ta ham helt på alvor om han ikke slipper til flere sider hos motparten, han kan fort gå i sin egen ”utdritningsfelle”. Dette klarer han imidlertid altså i god grad å unngå denne gang. Man blir helt klart lett revet med i temaene og skjebnene vi blir presentert for i ’Capitalism: A Love Story’. Det er helt klart en skamfull realitet han presenterer for oss, en virkelighet som dessverre helt klart forekommer også blant norsk kapitalisme, i hvert fall innimellom, nå og da. Dette er derfor kanskje den viktigste filmen Moore har kommet med så langt. Som enkelte av folkene i filmen makter også han å tørre å gå i mot storkapitalismen, noe vi får se kan hjelpe om man bare står sammen. Rent filmmatisk imponerer filmen på ingen måte. En film som ’Bowling for Columbine’ var slik et eksempel på en mye friskere film, både rent fortellermessig og humoristisk sett. Enkelte morsomme scener får vi presentert også denne gang, men dog i mindre skala og omfang. Michael Moore kan også enda fremstå som en smule naiv og urealistisk optimistisk i sine visjoner om sin egen ”perfekte” verden. Er virkelig ”alt” mulig å forbedre eller unngå innen finansverdenen, skattesystemet, folk og arbeid, og så videre?! Dette er noen av spørsmålene man sitter igjen med etter å ha sett nok et ganske underholdende samtidsportrett av den verden vi lever i, presentert av Michael Moore. |
|||
