---

Terningkast:


Ingress:

Hans navn er Henri Verdoux. Han var en hederlig bankkasserer i 30 år, frem til depresjonen. Da begynte han å likvidere personer av det motsatte kjønn. Etter det begynte han å gjøre kur til rike, ugifte kvinner, for så å vinne deres tillit og tømme deres bankkontoer og drepe dem før han går videre til neste erobring. Men karrieren er langt i fra lukrativ. Bare en særdeles optimistisk person vil gi seg ut på noe sånt. Og han gjorde dessverre det. Og alt dette gjør han for å forsørge sin elskede, invalide kone og barn. Med andre ord har Monsieur Verdoux mange baller i luften samtidig og her får du historien hans...

Anmeldelse:

Monsieur Verdoux er regissert av Charles Chaplin. Og han har laget en meget god film. Elsker hvordan filmen er bygget opp på som et drama, men med en veldig eksentrisk rolleperson i hovedrollen som gjør noe slapstickhumor mellom slagene. Og nettopp denne blandingen er overraskende kul og frisk. Det er en ganske mørk miks og en ganske kul måte å basere en film på, med en en idé skapt av selveste Orson Welles. I utgangspunktet tenkte Welles å lage en film med utgangspunkt i den franske seriemorderen Bluebeard Landru, men Chaplin kjøpte heller ideen og lagde sin helt egen vri på det hele. Med andre ord klarer Chaplin igjen å skape noe nytt og storartet filmverk. Og denne filmen er også en av hans beste arbeider reint filmmessig, når man ikke bare tenker på formen.

Chaplin spiller også selv hovedrollen som han bruker å gjøre i sine egenlagde filmer. Men det er langt ifra den typiske rollen fra Chaplin. Det er med andre ord lite eller ingenting av den klassiske Landstrykeren i Monsieur Verdoux. I de tidligere filmene får Chaplin utfolde seg med fysisk komikk, og det gjør han her også, men i filmen viser han seg også mer som en tradisjonell skuespiller med voldsom karisma. Og Chaplin er dyktig på å spille svindler og kresen snobb.

Alt begynner egentlig ganske forsiktig, men så skjønner vi at hovedrollefiguren kommer til å få problemer med sine lyssky forretninger, og det er spennende å se hvordan dette vil ende og andre halvdel av filmen er også langt morsommere enn første del, særlig da hovedpersonen forsøker desperat å drepe en rike enke, men alt går galt gang på gang og hun lukter ikke lunten heller, og elsker ham tross alt det merkelige som skjer.

Filmen har et utrolig flott fotoarbeid. Alt er nydelig lyssatt som en stilfull sort/hvitt-film. Fotoet er lyst og fint med en solid hvittone i bildet. Filmen er solid skapt og filmen ser ikke ut til å være fra 1947, da den er såpass gjennomført. Liker også detaljrikdommen i bildet med flotte rekvisitter og en stilfull atmosfære i bildet til en hver tid. Det er med andre ord jobbet mye med scenografien for å få filmen til å mildt sagt blomstre. Virker som ingenting er opp til tilfeldigheter i filmen og alt virker planlagt ned til minste detalj. Liker også klippingen i filmen som nærbildene av damplokomotiv i bevegelse hver gang hovedrollefiguren skal ut å reise. Det er en fiffig måte å fortelle oss at filmens handling skifter sted.

Konklusjon
Alt i alt er dette en flott film som undertegnede likte svært godt. Filmen har mye godt filmhåndtverk og har en sterk Chaplinsignatur over det hele, selv om filmen også skiller seg kraftig ut i hans filmografi. Filmen er overraskende morsom til å være så mørk og utspekulert i plottet. Men dette er ikke så allment og folkelig som de største klassikerne til Chaplin, men likevel er dette en film som skinner den også.

Tror også mange som har sett de andre filmene til Chaplin og likt dem, kanskje blir overrasket eller skuffet over at filmen ikke følger samme form og suksessoppskrift som Chaplin i Landstrykerens fornøyelige skikkelse. Det er litt vanskelig å rulle terning på filmen, men synes den fortjener en supersterk femmer. Jeg anbefaler dette på det varmeste til deg som føler deg klar til å utvide horisonten også på eldre klassikere med rare sjangermikser.