( - )

Vi skal tilbake i tid og se hvordan Van Wilders første dager var på det prestisjefylte Coolidge College. Wilder oppdager raskt at skolen ikke er den festen han hadde ventet. Og som ikke det var noks, så har alle studinene avgitt et kyskhetsløfte. Dette er krise for Van Wilder, som føler det som sitt oppdrag å befri skolen fra all seriøsiteten. Det vil si at han skal 'partyfisere' skolen og piffe opp stemningen med alkohol og alt det dumme som ungdommer ellers gjør når de skal utagere...

Filmen åpner med en uteksamineringssermoni der Van Wilder hedres. Og selvsagt kommer en jente når han står på talerstolen og gjør noe ‘hanky panky’ under talerstolen så ingen andre ser. Dette er en veldig voldsom scene som er litt for rett på sak etter min smak. Men slikt rølp er jo noe den første filmen hadde en del av og den andre også litt av. Deretter går man tilbake i tid og ser hvordan hele eventyret til Van Wilder begynte på Coolidge College. Med andre ord er dette forhistorien til det som skjedde i første film.

Da har jeg kommet til tredje film i Van Wilder-serien eller Van the Man som den het i Norge. Jeg var ikke helt frelst etter første film, og andre film var definitivt et steg ned og ikke noen høydare den heller, men så kommer tvangsnevrosen til meg og sier at jeg også må se foreløpig siste film i serien, mest egentlig bare for å bli ferdig med disse filmene en gang for alle. Mitt største håp for filmen var at den i alle fall skulle være bedre enn den andre, og du skal nå få dommen iløpet av denne anmeldelsen.

Jonathan Bennett er en amerikansk skuespiller og modell, best kjent for filmer som Mean Girls med Lindsay Lohan og samt Dusinet fullt 2 med Steve Martin. Bennett minner litt om Ryan Reynolds, bare at han ikke har den samme karismaen. Men Bennet gjør seg noe til innimellom og forsøker å etterape Reynolds skuespillerstil og fakter fra første film. Bennett viser seg raskt som bare et pent fjes mer enn en skuespiller. Du tror rett og slett ikke på han og han klarer aldri helt å holde en naturlig maske. Det gjør at filmen ikke har et bra anker i front som første film virkelig hadde og delvis også andre film.

Humoren er ikke alverdens, men den er i alle fall langt ned i underbuksen og partyland hele veien. Vi snakker mye teite sexscener som hverken er sexy eller bra. Og der humoren ikke strekker til, er det bare å vifte med noen dildoer og lignende. Du skjønner med andre ord hvor dette bærer hen og filmen følger oppskriften til en tenåringskomeide med fest, moro og sexuelle vitser og poenger. Også musikken er typisk i litt tennåringspunkrockland.

Det er ikke rart denne filmen kom rett på DVD i 2009. Du merker at filmen ikke har den helt store filmkvaliteten. Spøkene er alt for banale og det er rett og slett ikke noen American Pie-kvalitet over dette på noe vis, selv om filmskaperne prøver. Dette fremstår heller mer som en billig b-film som rett og slett flasher titts alt for ofte. Slik gjør ikke nødvendigvis en film bedre av den grunn. Det kanskje beste med filmen er musikken som det er veldig partyfaktor over, men lydsporet er likevel langt unna det man hadde fått noen som helst filmpriser for.

Konklusjon
Føler denne tredje filmen er mer lik den første enn den andre i gjennomføring. Det fordi andre film forsøkte litt mer på hjerte og litt mindre på rølp og humor. Men selv om tredje film forsøker å være likere den første, er dette ingen hit likevel og veldig underlegen i gjennomføringen. Filmens skuespill fungerer ikke og dette blir slitsomt traust å se på. Det gjør dette til en langt større lidelse å se enn første film og også andre omgang.

Selvsagt får du også litt rivalisering i kjærlighet også med på kjøpet. Skolens mest innbitte blonde prettyboy kommer nemlig i klammeri med Van Wilder, og det er en kamp han selvsagt kommer til å tape. Med andre ord er det ikke så mye nytt å melde med filmen, som er flaut oppgulp fra ende til annen i denne veldig b-pregede filmen som kjedet meg en del å se. Men jeg skal ikke dømme andre som ville like dette, men du er i alle fall advart på forhånd.

Det nytter ikke med bare rølp i en film. Det er denne filmen et godt eksempel på, fordi dette virker veldig amatørmessig. Filmens kvaliteter er med andre ord veldig slette, og dette har ingen fiffigheter i kamerabruk eller klipp, og kameraet er stort sett plassert på et stativ der motivene alltid er mer eller mindre midt i bildet uten noen form for dynamikk.

Det gjør dette ekstra trist og traust å se på, i tillegg til at innholdet er såpass ‘umodent’ at det muligens bare fungerer på ungdommer som ikke er så kresen på film og bare vil le av pubertal humor av billigste sort. Det gjør at jeg såvidt gir terningkast 2 for en komedie som ikke har stort å skilte med annet enn slett rølp.