Anmeldelse:
Begynner med presentasjon av gjengen og tryllekunstnerne
Filmen begynner i New York rundt juletider. En eldre tryllekunstner gjør seg klar til et show. En motorsykkelgjeng er ute å cruiser i gatene og flørter med en ung pen dame som kjører en stor van. Imens viser også en ung tryllekunstner seg frem og han og hans bestefar viser en rekke fiffige korttriks på scenen. Amerikansknorsk actionfilm
I 1987 var ‘influensen’ stor fra amerika der alle de store og kule tingene kom fra. Også filmer fra Amerika var det norske ungdommer foretrakk. Derfor tror jeg ideen om å lage en norsk film på amerikanske premisser virket veldig forlokkende. Men jeg hadde virkelig forventet mer av regissør Ola Solum enn dette. Turnaround er tett opp til talentløst laget. Før Turnaround laget Solum den norske klassikeren Orions Belte, som folk mente var veldig bra for å være norsk. Turnaround er så langt fra klassisk norsk som den kan få bli og lite minner om stolte takter fra Orions Belte. Skuespillerne overbeviser ikke
Filmen forsøker å gjøre alt så stort som mulig, men skuespillere og da særlig de amerikanske er ikke akkurat kjente fjes og leverer lett glemte rolleprestasjoner. Du treffer også barne-TV onkelen Jarl Goli i Turnaround. Han passer greit inn i flokken av mindre vellykkede skuespillere i denne actionsuppen. Dessverre knyttes du ikke særlig til karakterene i filmen og det beror seg nok like mye på skuespillerprestasjoner som på slette instruksjoner. De mer rolige scenene blir bare skikkelig kjedelig å se, da alt er så lite troverdig presentert. Alt virker mildt sagt litt kunstig, og det ødelegger veldig mye av inntrykket. Alt for typiske actionkomponenter
Filmen har en del action, men mangler totalt drivet i dramascenene. Fotoet er okei variert, men ikke stort å skryte over. Filmens ingredienser virker også litt vel stereotypisk for sin tid. Her får man den tøffe og sprø motorsykkelgjengen, ung kjærlighet, pene damer og lekre ‘bad asser’, ‘chick fight’, fest, slanger og bøllerier. Actionen består av biljaktscener som føles akkurat litt for billige. Når en bil blir jaget av motorsykler som kommer opp på siden av den, burde det være lett match å presse dem ut av veien. Og slike merkelige actionvalg er det mange av. Musikken er det beste med filmen
Fra første stund lukter dette klisjemessig amerikanskprodusert film. Selv musikken er typisk 1980-talls med rim som man lukter før man hører dem. Og ellers oser filmen av 1980-tallet gjennom det hele. Mer typisk enn dette finner man ikke og musikken er så karakteristisk at man bare av den grunn nesten lengter litt tilbake, selv om musikken er litt vel enkel til tider. Kunstig film
Det er ikke akkurat realismen som sitter i høysetet. Replikkene er også meget kunstige. Alt foregår på engelsk siden dette forsøker å etterape amerikansk action. Skuespillet og manuset er talentløs sammen. Alle konflikter og scener henger ikke på greip. Man kan nesten plukke hele filmen fra hverandre bit for bit. Lite å bry seg om
Jeg kjenner at jeg brydde meg mindre og mindre om filmen jo mer jeg så. Du får jo en veldig B-filmaktig følelse når man ser dette skvipet. Det er vanskelig å holde seg objektiv når jeg skal bedømme en film av dette kaliberet. Jeg skulle ønske at man hadde brydd seg mer om flyten i filmen og at skuespillet skulle falle mer naturlig. Det denne filmen minner mest om er nok de dårligste av 'Death Wish'-filmene, bare at Turnaround ikke er like rå, eller for den saks skyld like fengende. Oppsummering
Selve rammehistorien er alt for slett regissert. Det er noen gode tanker mot slutten av filmen, men måten man velger å løse sakene på det store lerretet er ikke stort å skryte av. Alt glir litt for lett for både bøllene og tryllekunstnerne når de skal ta igjen. Det blir med det aldri en reel spenning i filmen. Filmen skiller seg heller ikke ut i mengden og er både raskt sett og ekstra raskt glemt. Derfor blir dette bare en ener på terningen og noe du lett kan styre unna. |
1.4 av 6
