Carol Ledoux er en ung belgisk kvinne som lever i Kensington i London med sin søster Helen. Carol er sky og forholder seg klossete overfor menn. Og en dag da Helen dra på ferie til Italia med sin kjæreste Michael, blir Carol hjemme fra jobben og vil ikke forlate leiligheten. Hun lar en rå, ribbet hare ligge ut og råtne, og begynner å få hallusinasjoner om at veggene sprekker opp, og at hender strekker seg ut for å gripe og angripe henne. Hun har også gjentatte mareritt om at en mann som bryter seg inn i hennes soverom for å voldta henne. Det er duket for et besøk i Carol Ledouxs voldsomme sinn...

Det eneste jeg visste om filmen på forhånd var at den var regissert av mesterregissøren, Roman Polański. Det er en regissør som har skapt flere mesterverk, inkludert filmer som: Chinatown, Pianisten, Rosemary's Baby. Jeg visste dog ikke hva jeg skulle forvente av ‘Repulsion’. Filmen er en del av Polanskis leilgihetstrilogi med andre filemr som ‘The Tenant’ og ‘Rosmary’s Baby’. Den kan også minne litt om andre filmer som Pi fra 1998, Black Swan fra 2010, May fra 2002, Scissors fra 1991.

Filmen er skutt i sort/hvitt. Dette er en britisk psykologisk skrekkfilm fra 1965, og Polanskis første engelskspråklige film i karrerien. Filmen er basert på et manuskript av Gérard Brach og Roman Polanski og ble filmet i Storbritannia, som hans andre film utenfor Polen. Castet har navn som Catherine Deneuve, Ian Hendry, John Fraser og Yvonne Furneaux, og Polanski selv gjør en cameo som gatemusikant.

Det hele åpner med at vi får se et øye som tilhører en ung kvinne ved navn Carol. Hun jobber i en skjønnhetssalong. Filmen er spesielt kult filmet til tider med mange mørke scener som beskriver hvordan hovedpersonen har det. Filmen viser Karols bisarre reaksjoner på normalitetene i livet Den unge kvinnen innbiller seg mer og mer. Man lurer på hva som egentlig skjer. Hva er drøm, fantasi eller virkelighet? Denne filmen visker ut disse grensene helt ut. Men filmen gir deg en del hint om hva som er paranoia og hva som er ekte. Det fordi alle menneskene som vi møter i filmen virker relativt normale, og det gjør at hovedpersonen også fremstår som enda mer snål. Drømmesekvensene er også særlig intense. Som en litt kontrast får vi noen artige og livlige scener med noen gatemusikanter.

Dette er en veldig god psykologisk thriller. Alt begynner ganske forsiktig som en dramafilm og utvikler seg til noe mer skrekkpreget. Denne reisen er i seg selv ganske fiffig å oppleve. Det er en veldig ceepy stemning i filmen. Musikken er litt småubehagelig med trommer og slaginstrumenter når det stormer som verst. Filmen blir mer og mer grøsseraktig og det er mange gode skrekkscener som den med hendene som kommer ut av veggen. Den føltes veldig mesterlig utført og gir mye tilbake til filmen.

Filmen var helt klart med på å flytte grenser for hvordan mainstreamskrekkfilmen kunne utarte seg. Noen år før hadde også Alfred Hitchcock laget Psycho i 1960, som også hadde et stort preg av syndighet i seg. Og Polanski blnader inn en del snuskete fantasier i paranoiaen i Repulsion, som var med på å skape avstand mellom publikum og det som skjer på lerretet. Og det at Hitchcock og Polanski var med å endre retningen for skrekkfilm med sine viktige bidrag i sjangeren, gjorde at sjangeren fikk seg en voldsom oppblomstring der det meste var lov.

Konklusjon
Filmen er meget bra laget og er nok noe glemt i Polanskis stolte filmarv. Det hele byr på en forestilling du sjeldent vil glemme og er meget voldsomt for sin tid. Filmen står seg godt, selv den dag i dag. Det hele begynner i det små, men utvikler seg til mer sinnsyke blodbad. Med andre ord er det ikke godt å si hvordan dette slutter, og sluttscenene i seg selv er meget effektive, uten at jeg skal avsløre hva som skjer. Tittelen avsløre kun det åpenbare med Carols sinn i en av de mest hjemsøkende psykologiske thrillerne i filmhistorien.

Undertegnede digger atmosfæren i filmen og den effektivt visuelle fortellerstilen til Polanski. Alt går ut i fra hovedpersonens sinn og kamera føles nesten som innprentet i sinnet hennes. Liker også den dynamiske kamerabevegelsen som viser at dette er stor kunst fra ende til annen. Filmen har en solid kontroll og bruk av både lys og skygger, som er med på p skape den skremmende inntrykket i filmen. Alt dette gjør filmen til et mesterverk som gjør at man beveges og tenker gjennom det man ser.