Vi skal til East Coast Jets som har dominert Cheer Campmesterskapene de siste årene. Nå mener de energiske West Coast Sharks at de har de rette bevegelsene til å bli kronet til det beste laget. Men når det skjer ulykke skjer står deres drøm om å ta hjem førsteprisen på spill. Da forstår lederne for begge lagene at de må jobbe sammen for å ha en sjanse i cherleadingmesterskapet...

Filmen åpner med en danseoppvisnings battle på en stor turnermatte. Men da det andre laget har en mann med hockeymaske og motorsag som bruker den på hovedpersonen, våkner hun og det hele var bare en drøm. Dette er også akkurat det samme som begynnelsen i forrige film, bare med en ny vri. Med andre ord vitner dette om lite ny fantasi.

I rollene får vi Ashley Benson, bedre kjent fra Spring Breakers fra 2012. Hun spiller bare greit i filmen og det er nok grunnen til at hennes karriere ikke akkurat har tatt helt av. Her spiller hun Carson som er cheerleadingkapteinen på West Coast Sharks. På sin første dag på en leir møter hun Penn. De utveksler telefonnumre uten å vite at den andre er medlem av deres erkerival. Når Carson etter hvert finner ut at Penn er en Jet, gir hun ham opp selv om hun virkelig liker ham. Det samme gjør også han på sin side. Men vil kjærligheten til slutt seire på tross av lagene? Og hvordan vil konkurransen gå?

Dette er den fjerde filmen i Bring it on-serien. Som vanlig er det fokus på cheerleading og med konkurransen som det store målet i filmen. Filmen ble spilt inn på Universal Orlando Resort i Orlando og ble utgitt direkte på video i desember 2007. Det er heller ingen av de samme rollefigurene eller skuespillerne som i de foregående filmene, men regissør Steve Rash, fra forrige film er tilbake på plass og det gjorde at jeg håpet han ville klare å holde oppe energien i nok en film. Han er jo en oppfølgernes regissør med både denne serien og mindre gode spinnoffs fra American Pie-universet. Men jeg liker nok best Rashs 1980-tallsfilm, Can't Buy Me Love med Patrick Dempsey i hovederollen. Det var en film jeg digget da jeg var yngre.

Dette har samme konsept som de foregående filmene og har en del momenter og stil som gjør at filmene henger sammen. Det kule med disse filmene er all den kule koreograferte dansen som cheerleaderne utøver. Det blir også en del forsøk på underholdning med kul musikk og konkurranser der alt er tillatt. Likevel merker jeg at filmen ikke har det samme driven som forrige film hadde. Dette er med andre ord mer tilbake i samme stil som den første og delvis også andre filmen i kvalitet. Du får en mye lettere og lett forglemmelig film denne gangen.

Konklusjon
Filmen er helt ok satt sammen, men skuespillerne er ikke allverdens. Blant annet klarer jeg aldri helt å relatere seg til de alt for blonde rollefigurene i front som ser ut som veldig like smart ut som de er blond og de føles også alt for standard til å taes helt seriøst. Det er også litt for overdreven bitchete oppførsel på jentene. Dette gjorde at min interesse for filmen dessverre gikk i bånn. Med andre ord holder ikke denne filmen samme kvalitet som den forrige filmen, som jeg likte best til nå i filmserien. Og når filmen legger så mye fokus på alt det dramatiske, som den ikke mestrer helt heller, så blir dette aldri en vinner

Ikke er dette stort å skryte av som komedie heller med mer flaue poenger enn morsomme. Dansen er ikke like patent denne gangen heller og du føler du har sett det meste her før i de andre filmene, bare bedre. Det er også litt mye fokus på konkurransen på slutten. Føler ikke helt at handlingen i filmen er særlig engasjerende i lengden. Det gjør at jeg ruller en toer for filmen som rett og slett føles som en ‘rett på video’-film i alt den foretar seg.