---

Terningkast:


Ingress:

Alt begynner med begynnelsen litt før Jesus blir født. Og videre følger livet hans slik det er skrevet i Matteusevangeliet. Du får her historien om Menneskesønnen, Jesus, som kommer til verden for å frelse folket. Han finner seg 12 disipler og lærer dem opp. Han har hele veien sitt oppdrag om å ofre seg selv på korset og dø for våre synder...

Anmeldelse:

For mange blir det ingen påske uten Jesus, og tradisjon tro tar jeg for meg et Jesusfilmverk hver påske. Denne gangen er tiden kommet for Matteusevangeliet, som jeg ikke hadde sett før. Filmen er laget av Pier Paolo Pasolini, som selv måtte bøte med livet for hans frisinnede filmkunst som mange ikke likte og følte seg støtt av, men denne Jesusfilmen er ganske uskyldsrent skapt av den italienske filmmesteren.

Pier Paolo Pasolini har laget mye sært og omstridt. Men selv om Pasolini var både ateist, homofil og marxist, klarte han likevel mesterstykket å skape dette mesterverket av en film, om jesu liv, på en meget respektabel måte. Og filmen følger Matteusevangeliet ganske tett der det hele har blitt laget med en stor realisme blant det beste som er blitt laget i den retningen i en Jesusfilm. Og det kan også nevnes at filmen ble nominert til hele tre Oscarstatuetter.

Det er spennende og interessant å se den velkjente historien om Jesus blir skapt på film på denne storslagne måten. Du merker at dette er en klassiker. Filmen er storslått fotografert med utrolig stødig hånd og med mye kule og varierte bildeutsnitt som gjør filmen flott å se på. Scenografien er også meget troverdig og det må ha vært jobbet en del for å få alt på plass slik at dette skulle se såpass tidsriktig ut.

Alt er filmet i solid sort/hvitt. Fotoet er meget gjennomført hele veien og alt er svært kunstnerisk fanget til film, med både strålende nærbilder, lekre oversiktsbilder, en komposisjon og visuell rød tråd i verket som få overgår. Også lokasjonene er bergtagende og er heldigvis ikke filmet i et studio. Liker også hvordan filmen er satt sammen og klippet for å få den rette flyten og strukturen i evangeliet. Og talen er på italiensk, noe som gjør at man må lese mye til en forandring.

Filmen har mange flotte scener. Scenen når Jesus blir født er solid fanget og musikken stemningsfull med sangen: ‘Sometimes i feel like a Motherless child’ som strømmer ut av høyttaleren, selv om det ikke er mye glede involvert i scenen. Ellers er filmen meget herlig skapt i det klassiske musikklandskapet med filharmoniske orkestre, og med innslag av nydelige sangsymfonier som setter oss i den rette lyse stemningen og den Guddommelige tematikken skinner med det litt igjennom eller rytmegladmusikk fra midtøsten. Og til tross for at filmen ikke er laget på det høyeste budsjettet, så fremstår dette meget gjennomført. Liker spesielt scenene når Jesus kommer ridende inn i Jerusalem på palmesøndag og ellers det andre øyeblikk fra påskebudskapet.

Det er veldig mye fokus på Jesus og alt han sier og gjør, men føler derimot at personligheten hans ikke skinner helt igjennom, annet enn at han er autoritær og blir vred på de som driver med hykleri. Jesus ser også litt annerledes ut enn det typiske bildet vi har av ham. Nesten alt som sies kommer fra Matteusevangeliet i Bibelen. Skuespillet er ganske spesielt og ikke så følelsesladet. Ting sies mer rett ut og så er det opp til oss å ta imot. Budskapet i filmen er det samme som man får i det nye testamentet, men det er lavt tempo i fortellingen og dette kunne nok vært dratt til noen hakk til for å skape litt mer dynamikk i filmen, men filmen er likevel vakkert skildret.

Konklusjon
Alt i alt er dette en solid film som føles som et mesterverk, men jeg hadde forventet litt mer av filmen. Dette blir litt for stillferdig og traust til tider. Jeg synes filmen kunne formidlet litt mer følelser og stemninger enn bare det nitriste og objektive. Det er også litt mye dialog i filmen, men bildet er alltid på topp og dette er meget gjennomført bergtagende i måten alt fremstår på.

Og siden dette er laget i Italia, føles uttrykket i filmen og selve fokuset ganske katolsk, uten at det gjør så mye forskjell for om jeg liker filmen. Samtidig står dette som en sterk kontrast til de andre Jesusfilmene laget i Hollywood. Men filmen er mest ymtet på de som liker filmkunst eller er veldig opptatt av livet til Jesus. Men ingen tar skade av å se dette uansett, og dette er en film som skiller seg bra ut i mengden og ikke noe du ser hver dag akkurat, og i alle fall ikke nå for tiden.