( - )

Vi følger den notoriske kapteinen, Ahabs, på hvalfangerskipet Pequods. Han går rundt med et trebien som minner ham om forrige møtet med den hvite kjempehvalen, ved navn Moby Dick. Besatt av hevn og begjær risikerer Ahab sitt eget og sin besetnings liv for å jakte sin fiende. Vi følger den sinnssyke jakten som blir en livsfarlig reise gjennom stormer, sykdommer og den mørkeste delen av menneskets sjel...

Alt begynner med trett drikking på puben og dyster stemning i det det blåser opp til storm utenfor. Vi får også litt gravalvor fra sjømannskirken. Filmen har mange stereotypiske rollefigurer. Stammefyren er ikke ekte vare og skal være indianer men har Maoritatovering i fjeset. Kaptein Ahab virker også litt sprø og er bare ute etter en ting, og følger ikke ordre fra sine overordnede. Stemningen ombord blir mer og mer til å ta å føle på. Særlig mellom den innbitte kapteinen og den etterhvert medtatte besetningen. Vi ser at det tar på å jage en hvit hval.

Dette er basert på Herman Melvilles eventyrroman ved samme navn som filmen. Den er ved flere anledninger blitt kåret til tidenes fremste amerikanske litterære verk. Og filmen er ingen lettvekter den heller og er en litt glemt klassiker med store navn på blokka som Oscarbelønnede Gregory Peck og Orson Welles på rollelisten. Og ved regiroret finner vi den dobbelt oscarnominerte John Huston og manusforfatter Ray Bradbury, kjent fra Fahrenheit 451.

Du merker at dette har vært en bok på måten ting fortelles på i filmen. Det brukes mye fortellerstemme. Det er også en del poetiske og velformulerte betraktninger i filmen, som åpenbart kommer fra boken. Ellers er det også en del fiffige sammenhenger i verket som gir frempek og dramatikk i det som skjer. Du merker i oppbyggingen av filmen at dette er som en klassiker å regne.

Filmen går sakte frem og er nok litt overspilt til tider, med overfokus på teatralsk skuespill i dialogene. Det er også en litt artig form for humor i filmen som deles ut til oss med jevne mellomrom. Filmen har gode effekter for sin tid og skaper en del illusjoner om store øyeblikk på havet. Første scenen der de treffer på Moby Dick er veldig kul og dramatisk. Filmen bygger opp mot krig mot Moby Dick. Hvalen som er vanskeligst å temme og fange.

Filmen er godt laget. Actionscenene fra stormen er veldig gode og viser litt av den galskapen som kapteinen har i seg. Replikkene er veldig gammeldagse, men så skal jo dette være satt til midt på 1800-tallet. Filmen kan virke noe tung til tider. Hvalen er meget godt laget for å være fra 1950-tallet. Likevel mangler det noe i troverdighetens navn, men filmen er bra kreativt laget. Du får også en klassisk filmmusikk.

Konklusjon
Dette er en eldre filmklassiker som nok var i blockbustersegementet da den kom. Etter dagens standard har filmen en del å komme med, men du merker på måten filmen er spilt inn og laget på at den begynner å dra på årene. Den har ikke det samme tempoet som dagens filmer, men sjarme har den så utvilsomt likevel mye av. Det er også litt kult å se de gamle profilene i rollene som leverer og skaper liv i de karismatiske rollefigurene. Og for deg som ikke har lest boken og blir litt skremt over dens tunghet og høye antall sider, så er filmen absolutt å anbefale som et substitutt og for å få med seg den spesielle historien som ofte blir sitert i populærkulturen og er en historie du bør få med deg i så måte.