Vi følger ekteparet Ray og Frenchy. De bor i storbyen, men har ikke mye å rutte med. Hun er neglpleier og han er tidligere straffet småkriminell som ikke har lagt sine lyster til å gjøre et stort kupp på hyllen. Han drømmer nemlig om å rane en bank. Hans plan er å bore seg inn i banken fra nabobutikken. Sammen med et par venner går de sammen om å leie seg butikken så de kan gjennomføre planen og som coveroperasjon driver kona hans kakebutikk i overetasjen. Men selv om planen går bra i begynnelsen, blir dette aldri helt slik Ray og hans venner hadde tenkt seg...

Nå var det en stund siden sist jeg hadde sett en Woody Allen-film, og denne filmen viser hvorfor jeg elsker Allens måte å lage film på. Filmene hans er både sære og artikulerte på samme tid, men dette er en lettere film for folk flest å like. Det på grunn av at filmen er tidvis hysterisk morsom og virkelig glimter til med snertne poenger til en stadighet. Dette er omtrent det nærmeste Allen kommer til tradisjonell komikk, men med en eleganse andre komedier ikke er i nærheten av reint plottmessig.

Igjen får vi en typisk Allen-film som han lager så mange av, men denne har en ganske artig vri. Det er alltid litt som går igjen i alle hans filmer og det som går igjen her er måten historien er lagt opp på, hvordan den utvikler seg med overraskende vrier. Denne gangen får du dog mindre kjærlighet, mer komedie og omtrent samme mengde drama i seg mellom slagene. Woody Allen spiller sin vante rolle i filmen som nærmest har patent på, men denne gangen er han dummere og mindre gjennomtenkt enn mange av sine lignende rollefigurer, men snakker og spiller helt likt som vanlig. I tillegg har filmen Hugh Grant en ganske kul rolle i filmen som krydrer inntrykket.

Dette er utrolig morsom på en mer ellevill måte enn de fleste andre av Allens filmer som tar av de også, men ikke så visuelt og enkelt morsomt som dette. Men dette er ikke bare enkelt, fordi filmen er full av vittig dialog og samt et sprøtt plott. Scenen når Allens rollefigur skal lage hull i en vegg og etter sekunder treffer en vannledning er hysterisk morsom. Allen er god på å skape mye moro ut av situasjoner og dramatiserer det hele på en veldig humoristisk måte.

Filmen har mye god situasjonskomikk og annen artige poenger i drøssevis. Digger scenen når hovedrollefiguren møter en kar han har sittet inne med i fengsel og så smeller det fra Allens rollefigur at han alltid ble kalt ‘Hjernen’ og han som sitter inne med sier at det var sarkastisk ment. Det er artig når de lager kaker i overetasjen og graver tunnel i kjelleren for å rane en bank, og da en av de ansatte spør hvorfor de borer sånn i kjelleren, så smeller det fra Allens figur at de utvider forretningen.

Konklusjon
Woody Allen er svært kreativ og oppfinnsom. Elsker hvordan denne komedien utvikler seg. Allens rollefigur og gjør filmen. Han er ganske artig men slitsom, og så klumsete og lite smart at du bare må le. Dette er kanskje ikke en av de beste av Allens filmer reint filmatisk sett, men den er virkelig blant de morsomste filmene Allen har laget i mine øyne. Jeg lo høyt av filmen mange ganger og liker at Allen leker med rollefigurene og plottet så til de grader. Filmen er også godt fotografert med gjennomført scenografi og filmen er bra gjennomført reint filmteknisk. Filmen leverer hele veien og gir meg mer å le av enn jeg noensinne hadde drømt Allen skulle gi meg. Jeg pleier å like hans filmer, men dette var mer utpreget moro enn de andre filmene hans. Jo mindre du vet om filmen, jo artigere er den.