Under den amerikanske borgerkrigen trekker Brad Fletcher seg fra sin stilling som historieprofessor ved universitetet i Boston på grunn av tuberkulose. Fletcher er en velmenende og liberal person som er imot vold og lidelse. Han trekker seg tilbake til Texas der han driver hotell. Ved en tilfeldighet blir offer for å bli tatt som gissel av den beryktede Solomon Bennet som rømmer fra fangenskap. Under Bennets instruksjoner tar Fletcher ham med til et gjemmested i skogen, hvor Bennet kommer seg fra sårene sine. I løpet av denne tiden lærer Fletcher fra Bennet hvordan man skyter med en revolver. Når den aggressive og voldelige Bennett leder pasifisten Fletcher, oppdager de at de har mer til felles enn noen av dem opprinnelig innså...

Filmen begynner med en traust forelesning av en universitetsprofessor. Men så skjer det noe som skal forandre livet til universitetsprofessoren for alltid. Han gir seg i jobben og flytter ut på landet i Texas. Og der kommer banditten Bennett bokstaveligtalt fallende inn i livet hans. Og etter at Fletcher reddet livet til Bennett, blir båndet deres sterkere og sterkere og snart blir Fletcher komfortabel med Bennett og resten av gjengen hans. Jo mer tid han tilbringer med dem, jo ​​mer omvendt blir han, og før han vet ordet av det, hjelper ham dem med til å begå ran. Spenningen mellom Bennett og Fletcher begynner å øke etter hvert som makten skal deles.

Dette er en annerledes Spaghetti-western. Og selv om handlingen foregår i den ville vesten er talen i filmen på italiensk. Filmens konsept er ganske kult i grunnen med en kriminell fyr som tar en professor som gissel for å komme seg unna lovens lange arm. Filmen skildrer det usannsynlige partnerskapet mellom professor Fletcher den etterlyste forbryteren Bennet. Dette resulterer i utveksling av deres moralske verdier og at Fletcher tar større og større del av Bennets bandittgjeng. Stemningen i filmen er trykkende. Det blir både lyse og solfylte dager og mørke kvelder med lyn og torden som bygger opp under den skiftende maktbalansen i gjengen. Og det skal ogs legges til at mange tolker historien som en lignelse på fremveksten av den europeiske fascismen og skal være basert på regissørens egen krigserfaringer.

‘Faccia a Faccia’ er regissert av italienske Sergio Sollima, som her lager sin kanskje aller beste og mest personlige av film. Filmen er ypperlig fotografert med sterke farger og mye skikkelig 1960-tallsfealing på filmkvaliteten. Fotoet i filmen er filmet med stativkameraer med diverse kameravinkler og behagelig klipperytme i skiftene mellom dem. Det blir også en del bevegelse på kameraene. Du får en del kule scener som da en hestevogn velter i fart og hjulet fortsetter å gå rundt i det hovedpersonene krabber ut av vognen. Du får mye kule ørkenlandskaper med riktig bruk av nærbilder for å fremheve handling, spenning og ansiktsuttrykk. Og i tillegg får du et utsøkt musikalsk soundtrack av den mesterlige filmmusikeren Ennio Morricone.

Konklusjon
Filmen kan føles litt langsom i starten, men bygger seg opp mot noe mer intenst etterhvert. Og med glimrende skuespillere som Tomas Milian og Gian Maria Volonté i rollene så blir dette ganske kult å se på. Der Milian klarer å mestre humørsvingningene i sin ville rollefigur til det ytterste og står som en bra motvekt til Volontés mer dempede versjon av den andre mer rolige hovedrollen. Og skuespillerne og regi gjør dette bra interessant å se på med en regi og et fotoarbeid som det lyser litt glimmer av. Det gjør dette til en stødig spaghettiwestern som på sitt beste konkurrerer med det ypperste sjangeren har å by på.

Filmen har også en meget spennende og intens siste del som gjør filmen virkelig verdt å se for alle westernfans. Liker også at filmen har sin egen vri på ting og skiller seg litt ut i mengden, selv om plottet kunne vært mer overraskende og noe mer skrudd til. Likevel er dette en westernvinner som gjør mye riktig og lander med beina trygt på bakken og seksløperne solid plassert i revolverbeltet. Liker også selve slutten godt som ender på passe klassisk vis.