---

Terningkast:


Ingress:

Alt starter med at Mickey vil selge sitt marihunaimperium og dette skal han ha 400 millioner dollar for. Men straks ryktet kommer på gata utløser dette et kaos av bestikkelser og utpressing i Londons kriminelle underverden...

Anmeldelse:

Filmen er regissert av selveste Guy Ritchie som startet sin karriere med den sykt kule gangsterkomedien ‘Lock, Stock and Two Smoking Barrels’ tilbake i 1998. Det var en film undertegnede så på kino og har sett igjen en god del ganger etterpå. Videre fulgte Ritchie opp med den kule oppfølgeren ‘Snatch’ som kom under milleniumsåret. Og nå 20 år etterpå blir det forsøk på ny storslagen gangsterkomedie med ‘The Gentlemen’. I løpet av anmeldelsen skal du få svaret på hvorfor du bør se ‘The Gentlemen’ om du likte de ovennevnte filmene.

Ritchie går nemlig tilbake til sine røtter med ‘The Gentlemen’, og det rører mitt hjerte stort. Det er noe ekstra med en god gangsterkomedie på film. Denne gangen er alt fiffig fortalt, men uten å finne opp hjulet på nytt i god gammel Ritchie-stil med leken innpakning. Filmen bruker litt tid på å bygge seg opp, men blir veldig kul etterhvert. Alt gir deg de raske klippene i actionen og samt ett kobbel av fortellerteknikker for å formidle actionen, i alt fra ristekamera til mer oversiktsbilder.

Skuespillerporteføljen er stor og stjernespekket. Du får mye kjente profiler som blir brukt på en artig måte. De mest kjente er Matthew McConaughey, Hugh Grant og Colin Farrell. Alle skuespillerne gjør gode og minneverdige roller og da særlig Hugh Grant som leverer en uvanlig rolle til ham å være. Det er også veldig mange rollefigurer som krydrer blandingen, selv om dette ikke er like legendarisk som ‘Snatch’ og ‘Lock, Stock...’ på den fronten.

Det er en del action i filmen og ting er både passe realistisk og bra voldsomt på samme tid. Men selv om filmen har en god del av det du ser etter i en velsmakende gangsterblanding er filmen desidert best i utførelsen og sjarmen. Det fordi filmen under overflaten viser seg å være litt standard blanding med litt dop, noe hevn og en et heftig oppgjør mot slutten. Det blir også en del artig humor med noe ordspill. Liker at ikke filmen er så mørk eller voldsom, selv om mye av det som skjer kan være ganske så drøyt.

Konklusjon
Regien i filmen er solid gjennomført og overgår det selve manuset har å by på. Du får en ganske velsmakende og passe artikulert gansterpunsh. Liker at filmen ikke er like rett frem hele veien, med passe greie twister og god historiefremdrift. Men det går litt tregt i starten og det er mer dramaactionvri på med komiske innslag. Med andre ord minner dette om både ‘Snatch’ og ‘Lock, Stock ...’, men gjennomføringen er ikke like magisk. Likevel er dette ganske britisk, popcornbadet gangsterkrim. Det følger også med en passe artig og fartsfylt avrunding på det hele. Det ligger også en del moro i hvem som egentlig har lurt hvem og trekker det lengste strået til slutt. Med andre ord var dette en ganske så vellfortalt gangsterfilm fra Guy Ritchie som nærmest revitaliserte sjangeren i 1998.