![]() |
Film: Tini zabutykh predkiv (1964)
Kategori: Drama, Historie, Romantikk
Land: Ukraina
Regi: Sergei Parajanov
Spilletid: 97 min
Mediarating:
![]() Keyword:
Historie
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Andre kritikkratinger fra media:
Klikk eller trykk for å vise kritikker (17 kritikker)
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelsen:
Et poetisk drama av de sjeldne!
Publisert: [ 14. Juni 2020 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Ingress: Vi skal til en liten landsby i Hutsul i Karpaterfjellene i Ukraina. Der forelsker en ung mann, ved navn Ivan, seg med Marichka. De to har kjent hverandre siden barndommen. Som en forberedelse til ekteskapet forlater Ivan landsbyen for å jobbe og tjene penger. Imens Ivan er borte glir Marichka ved en elv og drukner da hun skal forsøke å redde et lam som har gått seg bort. Ivan blir helt knust når han får høre om det, men møter en ny kvinne som han etterhvert gifter seg med, men minnet om Marichka blir for sterkt for ham... |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Anmeldelse: Dette er et poetisk drama om kjærligheten mellom Ivan og Marichika. Filmen introduserer oss til en verden til de Karpatiske folkets legender. Starten minner nesten litt om Ukrainas svar på Ronja Røverdatter. Og da særlig i begynnelsen på settingen, musikken, stemningen og drivet. Ellers er resten av filmen veldig annerledes i alle fall uten den samme humoren og det typiske eventyret og overnaturligheten. Filmen begynner med stor varme og glød i bildet, og det til tross for et snekledd og kaldt landskap. Digger også denne åpningscenen som er meget fiffig klippet i det en jente i rød jakke blir vitne til en ulykke der en mann ser et tre falle over ham. Scenen er skapt slik at vi får se treet nærmst falle over oss med friske klipp og et stødig filmhåndtverk som i dag ofte er en mangelvare hos de effektfulle filmene. Det hele er svært symbolsk og filmen bruker ofte religiøse og folklorebilder med kors, lam og graver. Dette er en oppvisning i dyktig filmskaping og det gjør at jeg virkelig har fått øyene opp for regissør Sergei Parajanov, som i mine øyne skriver seg for alvor inn i filmhistorien med denne perlen av en film. Filmen er håndholdt filmet på meget særskilt vis. Filmens scenografi er svært vellykket og sammen med kostymene skaper dette et flott fargespill uten like. Kameraføringen er svært avansert og leker med bildet hele veien og nærmest danser rundt i terrenget som om det skulle være en liten fugl med øye for detaljer, som kikker på alt det folk foretar seg til en hver tid. Det er utrolig mange vakre scener i filmen. Det er alt fra sauene som blir jaget inn i en innhegning til alt det andre særdeles vakre i filmen som gjør dette meget gjennomført og tvers igjennom estetisk vakkert. Noen vil kanskje synes dette er en tung film, siden filmen inneholder så mye kunstneriske vinklinger, men om du er glad i eldre klassikere og liker å utfordre deg selv eller bare oppleve en film som skiller seg kraftig ut i mengden er dette et utsøkt filmverk i så måte. Liker hvordan filmen spiller med naturen med stilfulle kameravinkler og akrobatisk kameraføring som gjør filmen ytterst interessant og stilfull å se på. Liker også hvordan filmen går fra stort/hvitt og farger i forskjellige faser i filmen. I løpet av Ivans sorgperiode brukes bevisst sort/hvitt. I andre scener er farger ofte dempet, men gir en kontrast til levende bruk av rødt og gult. Du får vakre bildeskrildinger i fleng og alt føles som en nytelsesfest å se. Og selv om det er vanskelig å finn bare en fotofavoritt, så er nok scenen nede i fra vannet og opp mot overflaten med greiner som nok trekker det lengste strået. Og mot slutten av filmen kjører også filmskaper Sergei Parajanov på med mye krutt og masse fargespill i fleng i de mange overbevisende og totalt visuelt lekre scenene som er med på å ta pusten fra oss gang på gang. Konklusjon Dette er en skjult skatt av en film som virkelig gjorde inntrykk på meg. Den stråler virkelig i all sin glans. Selve historien i filmen er ikke så viktig og utpreget god, men når presentasjonsteknikken er så vakker som dette, kan jeg ikke annet enn å la meg underholde hele veien til enden. Men kjærlighetsskildringen er det ingenting å si på. Den er direkte vill og vakker, tvers igjennom. Filmen slutter heller aldri å overraske og trollbinder meg fra begynnelse til slutt. I min bok er dette en så klar sekser som man får det. Sluttscenen er også effektfull med barn som ser ut et vindu. |