Vi besøker cheerleadingmiljøet på Los Angeles' østkant. Der treffer vi Lina Cruz, som er kaptein på et av Californias beste cheerleaderlag. Men etter at moren gifter seg med en rik mann, flytter Lina og familien til det velstående Malibu. Det gjør at Lina må begynne på en ny snobbeskole. Og der forsøker Lina selvsagt å komme i kontakt med skolens cheerleaderlag, men dessverre kommer Lina raskt i konflikt med skolens populære jente, Avery, som er kaptein for skolens førstelag i cheerleading. Men det viser seg derimot raskt at skolens andre cheerleaderteam er langt mer middelmådige. Derfor trenges det mye jobb for å heve nivået, når Lina gir en hjelpende hånd. Samtidig som Lina prøver å løfte nivået til lagvenninnene, finner hun også tid til en romanse med Averys bror...

Filmen er regissert av Bille Woodruff og er den femte delen i serien med frittstående filmer fra cheerleadingmlijøet med første film fra år 2000 med Kirsten Dunst i hovedrollen. Siden er det kommet filmer ut, men populariteten har ikke akkurat økt med årene. Denne filmen ble nemlig utgitt rett på DVD og Blu-ray i 2009, i likhet med filmen rett før i rekken. Filmen åpner med et småkult breakdanceinginnslag, hvor cheerlederne ikke kan være noe dårligere og viser frem alt de har å by på samtidig. Og så begynner ting å skje og det hele viser bare å være en drøm. Det er blitt tradisjon at de siste filmene, begynner på omtrent samme måten. Personlig synes jeg filmskaperne kunne hatt mer oppfinnsomhet.

Denne filmen er en slags omvendt filmhistorie av Bring It On: All Or Nothing. Det vil si at ting nesten er identisk, bare den andre veien. Nytt av denne filmen er at det er mer fokus på fargede cheerledere i starten og miljøet de kommer fra. Attituden på skuespillerne der er det i alle fall ingenting å si på. Her draes ting maks ut og det er voldsomme ungdomsgangsterfakter på mange av rollefigurene. Men så endrer ting seg når Lina Cruz, bytter skole til en mer mer hvite elever og til et rikere strøk. Med andre ord har jeg sett dette før, med små variasjoner og en del dårligere er dette også enn ‘Bring It On: All Or Nothing’ fra 2006.

Bring it on-filmene har nesten ikke noen plott å snakke høyt om. Dette er mer så enkelt som man får det, og jeg hadde troen på at filmene har mer å by på enn kun oppgulp fra de allerede middelmådige oppfølgerne til filmen om heiagjengjenter og deres verden. Det ser nesten ut som om alt er begrenset til konkurranse, litt kjærlighet og samt splid mellom noen ledende cheerleaderjenter. Og bitchen i denne filmen er den hvite jenta som hater alt med den nye meksikanske jenta Lina. Og det blir det ikke nødvendigvis god film av alene.

Konklusjon
Filmen har ikke noe særlig å komme med og luften er gått veldig ut av cheerleadermiljøet, når dette det er det beste filmskaperne kan komme opp med. Likte heller ikke at filmen lånte historien fra en tidligere film. Lurer på hvem som kom opp med den glupe ideen? Og kampen om rettferdighet og den alt for tilskrudde skittkastingen, er noe som ikke når helt ut til meg, og ikke er slutten noe du luktet allerede veldig tidlig i filmen. Dette har med andre ord ikke mye å skilte med, men er en typisk toerfilm på terningen likevel, og vil kanskje underholde noen tenåringsjenter som har lagt sin elsk på disse filmene og det de har å by på.