---

Terningkast:


Ingress:

Vi følger Lee Geum-Ja som i en alder av 19 år havner i fengsel for kidnapping og mord på en liten gutt. Hun sitter tretten år i fengsel og da hun kommer ut er hun fast bestemt på å hevne seg på mannen som brakte henne bak lås og slå. Hun allierer seg med tidligere fengselskamerater for å sette planen ut i livet. Og underveis begynner hun også å lete etter sin datter, og under denne prosessen blir Guem-jas trang til hevn enda mer personlig, og mye mer utspekulert...

Anmeldelse:

Alt begynner absurd med folk i julenissekostyme som synger kristne sanger. Og kontrastene er store i filmen generelt sett, og det er filmens store styrke og noen ganger svakhet også, for de som ikke liker at ting skiller seg for mye ut. Fordi ‘Lady Vengeance’ er en film som kan virke som veldig voldsom på flere punkter. Filmen er meget kunstnerisk sydd sammen. I første øyekast virker den også ganske så sær og annerledes mye jeg har sett fra før av. Det er en del skrudde elementer og sammensetninger av ting i filmen. Det gjør at en del kanskje vil skru av før de skjønner helt hvilke kvaliteter som ligger i filmen.

Filmen er regissert av den sørkoreanske mesterregissøren Chan-wook Park. Dette er hans siste film i sin hevntrilogi, der ‘Sympathy for Mr. Vengeance’ og ‘Oldboy’ danner de andre filmene. Vi får en annerledes historie om hevn denne gangen med en kvinne i sentrum istedet for mennene som har preget de forrige filmene. Det hele begynner med at vi ikke vet hvorfor hun søker hevn, men sakte men sikkert får vi mer og mer av bildet som forklarer det mørke materiet som skjuler en stor sort sorgmasse. Alt blir fortalt gjennom sammenvevde klipp fra både nåtid og fortid, som forklarer hvorfor Guem-ja har blitt som hun er blitt og ellers hvordan historien henger sammen.

Det er heller ikke så mye grafisk vold i denne filmen sammenlignet med de to foregående og ting skjer mer i bakgrunnen her, men samtidig skiller filmen seg ut også i forhold til sine forgjengere på det visuelle plan og dette danner en meget solid trilogi, og stor filmkunst på øverste plan. Med andre ord viser Chan-wook Park at han står hele distansen og leverer fjellstøtt i alle tre filmene, og det er en bragd som mange store regissører har feilet på, bare se på eksempelvis Coppolas Gudfaren, Sam Raimis Spider-Man eller Matrix-trilogien.

Måten regissør Chan-wook Park blander musikk og farger på føles helt vidunderlig. Det er en god del makeløst kule scener i filmen som involverer den visuelt vakre vinterscenen på et fjell der en mann blir dratt med omtrent som en gyngehest over isen og blir likvidert med et hodeskudd. Musikken er også særdeles sammensmeltet med bildet til en hver tid og danner nærmest en symfoni av toner, farger og strålende fotoarbeid. Elsker måten Park bruker kameraet på og hvordan han nærmest maler oss fotosnacks med utstrakt fargebruk på en visuelt selvsikker og nydelig måte.

Skuespillet er også solid med Yeong-ae Lee i hovedrollen, som bærer rollen på en ypperlig måte. Vi får også treffe igjen Min-sik Choi, som spilte hovedrollen i Oldboy. Han er en makeløs skuespiller og gjør også en del med denne filmen og dens fremtoning i en totalt annerledes rolle enn vi er vant til å se ham i. Og skuespillerne spiller hverandre gode og leverer i en ellers så makeløs film som kan det å levere en forestilling noe utenom det vanlige.

Konklusjon
Dette er en verdig avslutning på hevntrilogien til Chan-wook Park og er også en film som er både kaldblodig og hevnerisk på en måte der du forstår hvorfor slike voldsomme ting blir utført. Du får en usedvanlig vakker film som skiller seg ut i mengden og tilfører noe nytt til de to andre filmene som var mye mer voldsom og voldspreget enn like vakker i bildesammensetningen som denne, selv om de to foregående hadde det visuelle på plass de også. Likevel er det nok Oldboy som sitter best i knollen etter en del gjennomsyn og ‘Sympathy for Mr. Vengeance’ på andre plass. Til tross for dette føles ‘Lady Vengeance’ bare såvidt bak de to filmene i gjennomføring og føles strålende utført på en måte som befester Chan-wook Parks enorme evner som filmskaper. Dette er et drama som skiller seg kraftig ut i mengden og fortellermessig er dette helt i særklasse med en slutt som får deg til å sitte med minst en tåre i øyekroken. Det gjør at du bare må ta deg tid til å se hevntrilogien til Chan-wook Park i rekkefølge for å få med deg en filmskaper i storform og i ypperste verdensklasse i alt han gjør.