Vi befinner oss i år 2080. Alle lever i en dystopisk verden og med den kriminalitetstunge metropolen Mega-City 1. Etter en katastrofe som gjorde Jorden til en "forbannet" ødemark, etablerte de overlevende et korps av dommere som kombinerer politiets, dommer, jury og bøddelens makt. Vi følger dommer Joseph Dredd, som er en av de mest dedikerte dommerne. Judge Dredd er en fryktet dommer som ikke lar seg stoppe av noen. Men da en nyhetsreporter som er kritisk til Dredd, blir myrdet, og Dredd blir hovedmistenkt, begynner Dredd å få det vanskelig når rollene blir snudd og Dredd selv blir jaktet på...

Filmen er basert på en tegneseriefigur med samme navn som filmen. Alt begynner svært så actionorientert. Starten minner litt om en bedriten versjon av Star Wars, men til filmens forsvar så er effektene ikke så ille. Mange av kostymene er ganske overdrevne tegneserieaktig og ser nesten litt mer trashaktige etter dagens standard. Verdenen er ganske dårlig skapt, men har noe sjarme i all elendigheten, særlig for deg som har sett en del b-filmer fra før av.

Alt begynner bedre enn den utvikler seg. Det viser imidlertid at filmen går seg litt tom utover i filmen og da blir dette straks mer traust og humoren er det eneste man trøster seg med. Dataeffektene er også svært dårlige, men filmen klarer bedre andre stadier. Som at roboten faktisk er en ganske kul blanding mellom Transformers og Terminator. Ved siden av Star Wars-sammenligningen er det også litt RoboCop-fealing i filmen. Selve rollefiguren Judge Dredd er alt for seriøs og det gjør han nesten litt stakkarslig overkul morsom. Dredd lider åpenbart av å være for opptatt av loven og er ganske enkel i hodet, og han har ingen følelser. Rollefigurene er med andre ord ganske rare som eksempelvis cyborgene.

Filmen er litt cheesy og filmen er ganske så merkelig skrudd sammen. Men en del humor i filmen og redder en del av inntrykket. En del av replikkene er ganske typiske men på en morsom måte. Filmen har en del kule scener innimellom, men i det store og det hele blir det for mye av det gode til at dette kan taes særlig seriøst. Historien byr på noen tvister underveis, men i det store og hele er filmens manus og historie ganske så platt. Det kom også en remaken av filmen i 2012 som faktisk er en del bedre og en del kulere satt sammen.

Rollebesetningen er en merkelig konstellasjon med skuespillere. Først av alt har vi Stallone i front. Han er hard som graven her og har et veldig overdrevent skuespill i det som omtales av mange som hans verste film skuespillermessig. Men Stallone redder faktisk litt av inntrykket likevel med sin tilstedeværelse, så ironisk nok hadde dette falt helt igjennom uten ham. Av andre kjente fjes finner vi blant annet traveren Max von Sydow, kjent fra alt fra Bergman-filmer til Exorsisten og Minority Report. Du får også oppleve Diane Lane fra miniserien Lonesome Dove. Og merkeligst av alt så får du komediestjernen Rob Schneider i en rar rolle, og han er ganske mye med.

Konklusjon
Alt i alt er dette en film som var mer underholdende å se en først fryktet, men filmen er mer gøy enn bra. Den balanserer på en knivsegg hele veien mellom det tåpelige og det som underholder, men som en helhet synes jeg dette absolutt er severdig om man liker en del typiske actionbaserte kultfilmer, men mest fordi jeg ler mer av filmen enn med den. Men at filmen er blitt glemt og den ikke ble den suksessen som filmcrewet hadde håpet på er lett å se hvorfor. Dette er mer fjas enn substans i alle ledd. Hvis du er i det useriøse hjørnet en dag, så kan dette muligens fungere, men ikke si at du ikke er advart, men det at filmen er cheesy er nok det største agnet for å se denne filmen og samt en tam og overdreven Stallone som virkelig drar ting helt ut i det følelsesløse og tanketomme.