Den ‘navnløse’ Fremmede revolvermannen kommer til byen Lago. Der gjør han seg straks upopulær med å skyte tre bøller og har seg med en av kvinnene mot hennes vilje. Men til tross for at han ikke oppfører seg bra, øyner innbyggerne ha han muligens kan være en redning for dem. Det fordi tre kjeltringer som har sverget hevn over byen snart slipper ut av fengsel. Men det viser seg at ‘den fremmede’ har sin egen agenda når han tar styringen...

Filmen åpner med en mystisk hetescene der revolvermannen kommer ridende mot oss i et dirrende hett ørkenlandskap. Og han rir og rir helt til han kommer til en landsby. Der åpner han først munnen når det har gått 7 minutter for å kjøpe øl. Clint Eastwood spiller hovedrollen selv som den navnløse helten som er en videreføring av den han spilte i Dollar-trilogien til Sergio Leone. Her er rollefiguren enda hardere og med bare velvalgte ord når han først velger å si noen små ord.

Regien er også ved Clint Eastwood selv som er en altmuligmann i denne produksjonen. Filmen er ikke så kjent og jeg hadde knapt hørt om filmen før jeg så den. Likevel avslører min research at dette faktisk er en av de aller beste westernfilmene laget på 1970-tallet. Og filmen er absolutt inspirert av Sergio Leones spahettiwesternfilmer, men heldigvis ikke så mye at filmen ikke står på egne bein. Dette er også annerledes enn Leones filmer på noen punkter. For det første er dette mye dystrere og stemningen er veldig mørk og musikken er skapt i samme spor. Stuntene og action mot slutten er ganske halsbrekkende. Der får vi litt av en skyteduell der mange menn faller ned fra hustak i an marsj.

Jeg må si jeg hadde litt problemer med rollefiguren i filmen i begynnelsen. Han virker så alt for slem. Det er avskyelig at han voldtar en kvinne og oppfører seg som han eier hele verden. Han er med andre ord meget mystisk og det er vanskelig å si hvor du har han. Han viser seg å legge alt og alle for hat, i alle fall innbyggerne i Lago, og det viser seg at det er en grunn til dette, som filmen viser mer av etterhvert. Vi får da se at hovedrollefiguren har mer tæl, men virker meget opptatt av å spøke med autoriteter rundt seg. Det gjør han på en måte som skaper en mørk form for humor som da han gjør en kortvokst person til sheriff rett foran øynene til alle i byen og den gamle sheriffen må tåle spøken uten å kunne motsi noe. Og slike morsomheter er det flere av i filmen.

Filmen bygger opp mot det store oppgjøret som vi vet skal komme. Du vet med andre ord hva du får av elementer i filmen. Eastwood er med andre ord med på å løfte filmen og leverer solid på regien også. Alt er bra fotografert og med stilfulle skildringer av alt som skjer. Den røffe og dystre stilen gjennomsyrer filmen og du får en westernpakke det lukter litt gull av. Med andre ord er dette en ganske glemt westernperle som er noe utenom det vanlige. Det til tross for at filmen ikke finner opp kruttet helt på nytt og rollefiguren i front er velbrukt fra før av og fungerer også her med stor bravur med stilfult skuespill av Eastwood selv.

Konklusjon
Plottet er simpelt men velfungerende på veldig klassisk vis. Men det ligger noe mer å ulmer under. Men som western fungerer dette akkurat slik det skal. Det er en langsom og god oppbygning mot det store oppgjøret i filmen. Og vi aksepterer den navnløse revolvermannen i front mer og mer, selv om han er steinhard i alt han sier, gjør og puster selv med sigaren i mundviken. Eastwood er med andre ord et levende fenomen i filmen og han utseende og fremtoning er intet annet enn uberbarskt. Filmen har mange svært kule scener og mot slutten noen hypnotiske oppvisninger i westernkulhet. Med andre ord anbefaler jeg ‘High Plains Drifter’ på det varmeste videre til alle westernfans. Filmen er meget godt laget og Eastwood befester sin karriere allerede etter andre film som han her regisserer. Og siden har han bevist at starten av karrieren som filmskaper ikke bare var et heldig ‘skudd i mørke’.