( - )

Vi følger den frisinnede Mary. Hun bruker all sin tid på å danse på klubber og fester. Ved en tilfeldighet får hun jobb på et bibliotek av sin gudmor for å betale tilbake penger for en kausjon. Mary begynner motvillig i sin nye jobb i mens prøver hun å sjekke opp den libanesiske gateselgeren, Mustafa, men han er en hard nøtt å komme innpå. Hun blir gradvis veldig god i jobben sin, spesielt ved å mestre Dewey Decimal System, men så rakner alt da hun mister jobben fordi hun har sex på biblioteket. Da våkner Mary og skjønner at hun må begynne å prioritere det hun bryr seg mest om i livet og ikke bare fjase rundt...

Alt åpner med at en full dame går opp en bratt trapp til en fest. Der går ting over styr og plutselig dukker politiet opp og jenta blir brakt inn. Og med en slik start tenker du kanskje at du vet hvem du har med å gjøre? Ja, hun er en partyjente, men filmen skal vise at hun ikke er helt slik man først tror, og det er heller ikke denne filmen. Hun prøver å legge an på en fra Libanon som driver en Falafelvogn. Han lever et annet liv enn henne, han bryr seg om familien sin og har vært lærer i Libanon, men det kan han ikke være i USA, fordi hans engelsk er for dårlig.

Filmen er regissert av Daisy von Scherler Mayer. Dette er den første filmen som hadde premiere på internett. Kameraet er veldig ryddig hele veien med scener med flere vinkler som er fotografert med et stativ. Her er det åpenbart fokus på å fortelle historien tydeligst mulig. Mye av filmen foregår i klubber og på fester, og en støttende karakter er en DJ. Det er mange scener som direkte diskuterer eller spiller musikk som passer til klubbscenen på midten av 1990-tallet. Hovedrollen spilles av Parker Posey, som er kanskje mest kjent for å spille i Du har mail fra 1998 med Tom Hanks og Meg Ryan, og gjør en helt grei tolkning av festjenta i denne filmen.

Dette handler om det å finne sin plass i livet, og filmen viser at selv om Mary er en partyjente så blir hun lett satt i bås av alle rundt henne. Men Mary er en jente som viser andre sider som overrasker oss som seere. Vi får se hvordan hennes tante behandler henne på bibliotekjobben og når Mary gjør feil så blir det mer lagt merke til enn når de andre gjør feil. Vi får se at Mary lærer mye gjennom de endringene som skjer i livet hennes rundt jobben og en kjæreste hun forsøker å få, men som også misforstår henne.

Party Girl er langt i fra slik jeg forventet. Når filmen heter Party Girl, så forventer man en simplere komedie om en jente som liker utelivet og går på fester, men dette er en film jeg er litt usikker på hvor godt treffer det brede publikumet. Da alt fra humor til måten ting fremstår er litt mer sært og alternativt. Filmen føles heller ikke så ung til sinns som du kanskje forventer av en slik film, dette var om mulig litt for tilgjort og for krampaktig forsøk på å snike budskap inn i filmen som gjør at den endrer karakter. Dette er dog en litt særere komedie. Det er mye rare innfall med forsøk på humor som nasal østenmusikksynging som høres svært snål ut. Filmen gjør også humor ut av å lage musikk av lyder og det som sies på jobben til hovedpersonen på biblioteket.

Konklusjon
Alt i alt er dette en grei film. Den har et bra budskap og er ikke så partyfiksert som jeg hadde trodd på forhånd. Ikke at det var så negativt, men filmen overrumplet meg litt. Når det er sagt, synes jeg filmen hadde noe for seg. Denne ‘party-filmen’ appellerer nok mest til de litt mer spesielle da den omhandler en god del folk som er litt ‘annerledes’ på forskjellig vis. Men det bør være rom for slikt også i komedieverdenen, men det gjør jo at filmen oppfattes enten som litt sær eller får mer sympati hos den mer voksne garde. Ellers er filmen meget enkelt laget filmatisk sett, men med et greit manus i bunn.