Vi skal på beslk til Virgil Starkwell som begynner med et kriminelt liv i ung alder. Som barn var han et mobbeoffer som stadig får knust brillene, og som voksen er han udugelig og uheldig. Og stadig blir han briller knust av både politimenn og dommere som latterliggjør ham.

Virgil forelsker seg i en ung dame, Louise, og de gifter seg og får senere en baby. Virgil blir arrestert for å ha forsøkt å rane en bank etter å ha overlevert en truende lapp til en ansatt med ordet "pistol" feilstavet. Etter dette får Virgil en berg og dalbanetur med inn og ut av fengsel. Så spørst det om Virgil aldri vil lære eller lykkes med noe av det han foretar seg?

Dette er en av de mer tøysete Woody Allen-filmene sammen med Bananas. Historien blir fortalt i dokumentarisk stil, ved bruk av både arkivopptak og intervjuer med folk som kjente ham. Filmen begynner som en skikkelig komedie med den voldsomme barndommen til hovedpersonen og det hele har en artig fortellerstemme. Dette kan også minne en del om stilen i Bananas. alt er bra artig med mye visuell og rar komikk av den gode gamle sorten.

Woody Allen har laget en artig film som ikke er så typisk for ham, annet enn at han spiller sin vanlige taperrolle. Woody Allen er en artig skrue som ikke lar seg tøyle og liker å leke med rollefigurene i sine filmer og det gjør han også i denne filmen. I alle fall med sin egen rollefigur som virkelig får gjennomgå etter alle kunstens regler. Bankranerscenen er episk der Allens rollefigur kommer inn i banken og leverer en lapp til en bak skranken med mange skrivefeil og dermed skjønner ikke de i banken at det er et ran han mener og det blir mye overbevisning for rollefiguren før han til slutt ender i fengsel.

Vi får en film om en veldig feilslått kriminell. Dette er en slags parodi på en forbryterfilm. Filmen er overraskende morsom. Du får til og med høre den lystige musikken som Austin Powers har stjålet fra denne filmen. Det er blitt mye moro med kriminelle i filmen og det blir selvsagt en heftig dose straff også med inn og ut av fengsel hele filmen. Dette er med andre ord simpel moro, men ganske kreativt skapt, som i det meste av Allens filmer.

Konklusjon
Om du liker enkel komikk med fiffige detaljer er dette filmen for deg. Woody Allen har skapt en veldig artig folkekomedie med denne filmen som står sterk i kontrast til alle hans mer intellektuelle filmer. Men selv om ting er enkelt så er det i høyst grad lekent også og hovedrollefiguren får virkelig gjennomgå på nesten alle tenkelige måter. Den dokumentariske stilen er også frisk i filmen og får den til å skille seg litt ut i mengden. Med andre ord lykkes Woody Allen godt med komedien om den lavpannede kriminelle fyren som spilles på passende vis av Allen selv.