|
Film: The Shack (2017)
Aldersgrense: 12 år
Kategori: Drama, Fantasi
Land: USA
Regi: Stuart Hazeldine
Spilletid: 132 min
Datoer:
| 2017-05-05 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
3 av 6Keyword:
Kristenfilm
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (29 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Mann møter Gud, Jesus og den Hellige ånd i et skur i skogen
Publisert: [ 17. August 2020 ]
Skrevet av: Pål Frostad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Vi følger Mack Phillips. Han vokser opp med en far som, drikker mye og slår ham og hans mor. Han finner seg en flott kone og blir lykkelig med henne og deres felles barn. Men så skjer det som ikke skal skje, når hovedpersonens datter blir kidnappet av en seriemorder. Det gjør at han kommer inn i en åndelig krise, før han en dag får et brev i postkassen fra selveste Gud. Vi får her historien om mannen som tilbringer en hel helg i et skur i skogen sammen med Gud... |
|||
|
Anmeldelse: Jeg har lært meg at på film går alt ting an og har ikke problemer med åndelige filmer av den grunn. Synes ofte mange er ekstra streng med filmer med religiøst handling og budskap, imens eventyrfilmer og skrekkfilmer kan være så tilgjort de vil. Stemningen i filmen er ganske mystisk, og filmen gir oss mye inntrykk i begynnelsen, selv om noe er gitt samtidig. Snøen laver ned og det er en litt kald stemning i filmen. En storm er også på vei og det er mye blåselyder i filmen som pleier å gi ekstra behag i det å være inne og høre på slike værlyder. Filmen starter ganske så ‘vanlig’ og gir oss en skikkelig troverdig skildring av en familie i sorg. Der er filmen svært dramatung og filmen leverer meget bra og bygger opp stemninger med både musikk, foto og innhold. Det tar med andre ord en stund for at filmen kommer skikkelig igang, men filmen bygger seg bra opp mot det som skal komme. Og det som skal komme er i det åndelige landskapet. Konseptet i ‘The Shack’ er dog enkelt, men føles også litt friskt at noen vil ta tak i et personlig møte med Gud. Filmen starter med at alle måtte vært skeptisk om noen sa de hadde tilbrakt en hel helg med Gud i et skur av alle ting. Så får vi hele historien om hvem vi følger fra barnsben av og frem til Gudsøyeblikket i skuret. Filmen føles nok best på de som allerede har et forhold til Gud fra før av og da skjønner de mange lignelsene som filmer er full av. Først da vil du skjønne mer av selve filmene og hva den prøver å si deg. Du får også stifte bekjentskap med en del filosofi på dype og vanskelige spørsmål i livet. Det er også rørende å se hvordan Gud bryr seg om hovedpersonen. Regissør Stuart Hazeldine har levert filmen ‘Exam’ fra før av, som undertegnede digget og han har også vært med på å skrive manuset til Alex Projas Knowing fra 2009. Og med dette utgangspunktet gledet jeg meg faktisk litt å se hvor denne filmen ville ta veien. Den helhetlige visuelle stilen i filmen er ikke så utpreget og har ikke noe spesielt å fare med, men likevel gjør filmskaperne jobben sin, og noen av skildringene er direkte vakre og fargerike bilder som da det graves i hagen i skogen. Filmen er god på å skildre mennesker og deres forhold dem imellom. Også stemmen til Sam Worthington (Fra Avatar) er med på å prege filmen med sin dype røst som stadig blir brukt som fortellerstemme i filmen. Worthington skuespill og figur passer også godt inn i verket. Når filmen pensler seg inn på delen med skuret begynner mystikken virkelig å ta seg opp og jeg føler filmen går inn på det jeg ville se filmen for å oppleve. Filmen får deg også til å tenke igjennom ting rundt hvordan det ville føltes å møte Gud. Og her får vi et møte med hele treenigheten på en meget underholdende og fin måte. Det brukes også en del lun humor i filmen som er med på å sprite opp inntrykket. Undertegnede likte reisen filmen tok med med på. Filmen leker litt med presentasjonen og det digger jeg. Mye av det vi ser er filmatiske forsøk på å dekke de opplevelser vi får i åndelige møter og følelser. Og tankerekkene som kommer ut av dette er sett fra flere ståsted og vi føler vi er på parti med hovedrollefiguren, samtidig som filmen prøver å fortelle oss hvordan Gud ‘tenker’. Det er et spennende utgangspunkt for å forklare hvordan vonde ting kan skje i livet også om en har Gud med på laget. Filmen er med andre ord svært ambisiøs, men lykkes ikke hundre prosent, selv om dette føles som en spesiell film som nok fremtoner seg som ganske sær og snål for folk flest. Men om du lever deg nok inn i filmen vil du ikke legge merke til at filmen er litt klisjemessig til tider. Synes også tidvis at filmen gav meg vakre skildringer og rørende øyeblikk. Så får det heller være at musikken er litt for standard til kristenfilm å være, men misforstå meg rett, for den passer jo bra inn med resten av innholdet. Konklusjon Men filmen har relativt høyt budsjett og og er ingen ‘sinke’ i trafikken på samme måten som mange andre kristenfilmer ofte lider under på grunn av lite ressurser eller at de er laget på kun ideelt vis. Men The Shack føles litt som er en film i det samme landskapet som ‘What Dreams May Come’ med Robin Williams eller Swiss Army Man med Daniel Radcliffe og Paul Dano, bare i en kristenversjon der ting tar like mye av. Alt i alt falt filmen i smak, men den har mer å gå på i presentasjonen, selv om ting føles bra lagt opp, med godt budskap og med leken og passe kunstnerisk sammensying og oppbygging av fortellingen. Slutten er også noe som fenger og skaper en fin ende på filmen. Om du er kristen er filmen noe du bør forsøke deg på med spennende synsvinkler på mye tanker mange kanskje synes er vanskelig å skjønne Gud på. Men filmen er mer underholdende og interessant for det rette publikumet, mer enn en folkefilm. Du får en fin stund når du ser dette, om du er kristen og vil ha litt solid, dyp og moralsk underholdning. Men filmen kunne vært bedre regissert, selv om filmen gjør en del riktig og skaper mye fine øyeblikk. Derfor får filmen en svak firer på terningen og en anbefaling om du er det rette humøret for noe mer tankevekkende og fint.The Shack gikk på kino i mai 2017 i Norge. Kan nå sees som leiefilm på: |
|||