---

Ingress:

Alt begynner med at kongen er bekymret for at han ikke har sett sin sønn, Arren, på en stund. Og da sønnen endelig dukker opp, blir kongen glad, men får seg litt av en overraskelse da Arren
stikker ham med kniv. Og som om ikke det skulle være nok at kongen dør, så svikter avlingene i landet, dragene kjemper mot hverandre og slavehandlerne blir mer frempå. Prins Arren løper hjemmefra med farens blod på hendene. Han møter på den mystiske Spurvehauken med storstilte evner. Og dette er bare starten på et spill der Arren blir en viktig brikke i kampen mellom det gode og det onde...

Anmeldelse:

Det hele er laget av Studio Ghibli, av sønnen til Japans Disney, nemlig Goro Miyazaki. Dette er Goros debutfilm og en ganske greit levert av den yngre landskapsarkitekten. Filmen er basert på "Jordsjø-krønikene" av Ursula K. Le Guin. Men selv om manuset ikke er så verst, så føles karaktergalleriet litt rotete og fortellingen i filmen det samme. Alt pensler seg litt inn på konflikten vi mennesker har inni oss mellom det gode og det onde. Men filmen er ikke så god på å beskrive skyldfølelsen til prins Arren, selv om den helt klart ligger under å ulmer.

Filmen begynner litt tregt og er litt mer stillferdig enn de fleste andre Studio Ghibli-filmer. Alt har en veldig seriøs og alvorlig tone og mangler litt av den lekenheten du ofte ser i en del av de andre Ghibli-filmene. Filmen er litt utradisjonell og tar til og med opp narkotikaproblematikk i en liten scene. Filmen kommer seg imidlertid en del etterhvert og blir mer intens fra rundt midten og utover. Heksa i filmen er ganske ond, voldsom og skummel og jo mer vi nærmer oss slutten, så viser hun mer av sitt sanne ansikt. Det gjør at filmen kan virke no nifs for yngre barn.

Liker at filmen virker håndtegnet og det er høy kvalitet på tegninger. Dette er en japansk animasjonsfilm i såkalt anime-stil. Det vil si en tegnefilmstandard med færre antall bilder i sekundet enn tradisjonell film, men er noe du raskt blir vant til. Men selv om dette er en meget god tegnefilm, så kommer ikke filmen helt opp mot de største Studio Ghibli-klassikerne. Men det sier ikke mye, fordi Studio Ghibli har har laget så mange av verdens aller ypperste animasjonsfilmer. Innimellom glimter tegnefilmen til med vakre bildekomposisjoner av himmel, hav og andre medfølgende landskap med rollefigurene i sentrum. Stilig å se at skyene faktisk beveger seg innad i en scene.

Filmen er ikke alltid så fargerik og noen ganger kan tegnekomposisjonene være litt enklere enn man forventer med simplere bakgrunner og lignende. Men tegningene og bakgrunnene er av veldig variabel kvalitet og noe av det vi ser bærer kanskje preg av litt kompromisser og forhastede tegninger. Noe av det kan selvsagt bero på at stilen på noen av bakgrunnene er litt grove og rufsete, som nok er gjort med vilje for å skape et visst uttrykk. Filmmusikken er ofte fløytebasert og høres litt eldre ut, men har innimellom noen toner som gjør at den føles litt Studio Ghblisk likevel. Det er også mer tradisjonell filmmusikk i filmen mellom slagene. I byen får du til og med disket opp med litt sekkepipemusikk.

Konklusjon
Alt er ganske tilfredsstillende gjennomført, men uten helt å imponere på samme vis som de store klassikerne. Likevel er dette en god tegnefilm. Det er få rollefigurer som gjør det enklere å følge handlingen og hvem som er hvem. Tegningene og landskapene er vakre og dette skinner tidvis ganske godt, men det er noe som mangler. Føler rollefigurene ikke når helt ut til oss, samtidig som en litt for enkel finale og en fortelling som burde hatt mer å spinne på ikke føles interessant nok i lengden. Men filmen fortjener en firer på terningen og er en greit levert og gjennomført animasjonsfilm med kule landskap og en del ting som skiller seg litt ut.